Kledd naken og travel førjulstid

12191890_554024238080914_4951037577434464400_nNår en står med en ferdig roman i hendene kan det sammenlignes med å motta et vitnemål fra en lang og krevende utdannelse. Etterpå begynner jobben med å markedsføre produktet. Bokhøsten 2015 har vært innholdsrik. Flere hundre tilbakemeldinger fra fornøyde lesere og anmeldere varmer.

artikkelgrannar

Det startet med lansering på Cafe Renè på Scandic Maritim hotel i Haugesund. Heldige meg ble bokbadet av vinner av Riverton og Glassnøkkelen fra 2014, Gard Sveen. Matti Røssland  stakk innom og satte en ekstra spiss på kvelden min med en av sine låter. Det var stinn brakke og god stemning til langt uti natta hvor de små grå noen ganger går og legger seg.

Dagen etter var det signering på Norli i Haraldsgaten med Gard og meg. Mange var innom og fikk sikret seg et signert eksemplar av Gards Den siste Pilegrimen og hans siste: Helvete åpent, eller av mine Kledd Naken eller Stryk meg over håret.

GardogAgnes
På Tv-Haugaland sammen med Gard Sveen.

For en mottakelse jeg fikk på Norli den dagen, og for en flott utstilling som Haugesund Libris hadde laget for meg. Hele det ene utstillingsvinduet var fylt med Kledd Naken. Jeg følte meg bittelitt som Jo Nesbø i et nanosekund der, og jeg kunne se på Gard at han var bittelitt misunnelig.

Jeg og Marit Reiersgård på signering og sider.
Jeg og Marit Reiersgård på signering og sider.

Lanseringsfest nr 2 gikk av stabelen under Siderfestivalen 2015 i Øystese. Der fikk jeg besøk av Marit Reiersgård Bredesen, som også er en av de forfatterene jeg setter pris på å lese. Hun har gitt ut Stolpesnø og Jenta uten hjerte. Vi hadde en fortreffelig helg. Det er en bonus med forfatterlivet. En møter spennende mennesker og får stadig nye venner.

radio102intervju
På besøk hos Egil Houeland på radio 102.

Videre har jeg vært en smule spaltet eller som en varulv som skifter ham når mørket faller på. Lærer på dagtid og forfatter på kveldstid. En tur på Aksdal Bok og Papir for å prate om litteratur sammen med min mann, Geir Tangen, som kommer med sin debutroman Maestro i januar. Geir er som poteten eller (potå) som de sier på Karmøy.

unnamed (6)
Kledd naken signering på Haugesund Aerobic og treningssenter hvor jeg har vært lite flittig siste månedene. Kommer sterkt tilbake.

Der var vi forresten på SILK-festivalen i helgen og møtte gode forfatterkolleger. Geir kan jeg bruke til alt. Fin å ha med seg som bokbader når jeg ikke har lyst å være alene, og vil spare penger på å leie en annen. Fin å ha som markedsfører når jeg synes salget går litt tregt. Kjekk å diskutere plot og manusarbeid med. Flink å vaske hus og lage mat når jeg går inn i skrivebobla for å bli der noen dager. Ellers god til alle andre oppgaver ektemenn bør ha. Deriblant å framsnakke sin kone i enhver anledning. Geir er finfin, og han er min. Heldige meg.

20151006_085349 (2)
Hvorfor ikke signere mens en venter på flyet til Spania. Her på Haugesund Lufthavn, Tanum.

Denne høsten har jeg vært på TV-Haugaland sammen med Gard Sveen. En tur til Radio 102 i samtale med Egil Houeland. Vært på Litterær Salong sin hagefest på Haugesund folkebibliotek. Jeg har blitt intervjuet av lokalaviser rundt omkring. Grannar, Hardanger folkeblad, Hordaland folkeblad,  Haugesundnytt, Haugesunds avis m.fl. I tillegg til Bok365.no, som er norges største nettsted for litteraturinteresserte.

Halve opplaget av Kledd naken er allerede utsolgt, og det før julehandelen er igang. Nynorskutgaven selger kjempebra. Kult. Det var som jeg trodde. Nynorsken er ikke død. Nynorsk er igrunnen ganske tøft.

Tilbakemeldingene er helt overveldende. Mange er sinte og gråter. Andre peker på spenning og at de ikke klarer å legge boken fra seg. Noen sier thriller, noen sier krim, andre sier spennende roman. Hvilken sjanger det er tenker jeg ikke så mye på. Men å berøre leseren er det jeg vil. Ja, bli gjerne sint. Det er kjekt at også krimlesende menn liker boken.

Kvinner som selv har opplevd voldtekt og overgrep forteller at de kjenner seg igjen. Hva mer kan en forfatter ønske seg. På Bokelskere ligger det 9 seksere og 5 femmere, og jeg er både glad og ydmyk. Glad fordi det tyder på at jeg har nådd fram med budskapet mitt og ydmyk for at så mange lesere  lar seg berøre. En av de som triller sekser er bokblogger Elisabeth Berg, My Criminal Mind:

Denne boka har låst meg mentalt fast i ei lita bygd, Øystese, i flere timer nå. Det e noe av det beste jeg har lest på lenge, lenge! Den gjorde meg forbanna, glad, redd, overraska og trist. Persongalleriet er fantastisk, jeg følte at jeg bodde i huset sammen med hovedpersonen. Den tar for seg tema som bygdesladder, angst, voldtekt, vennskap og utholdenhet og er skrevet på en fantastisk kløktig måte.
Jeg leser mye, og jeg må si at jeg er beint ut imponert over forfatteren, Agnes Lovise Matre og måten hun har klart å håndtere så store, farlige og viktige tema.

Dette er muligens årets beste bok.
(Fra Elisabeths omtale av Kledd Naken på Bokelskere)

Folk etterspør oppfølger. De er ikke klar for å slippe gjengen min fra Øystese, hvor handlingen er lagt. Jeg kjenner litt på det samme. Jeg vil inn igjen til denne vakre bygda og skrive mer. Jeg vil vite hvordan det går med lensmannen Bengt Alvsaker, Susanne Hauso, Tore og barna, Amalie og Bjørn eller Ester og Åsa. Jeg har startet planleggingen. Noen nye karakterer er under unnfangelse. Alt innimellom det andre som skjer i disse dager.

En bok selger ikke seg selv. Her er min egen private markedsavdeling i gang med strategiarbeid.
En bok selger ikke seg selv. Her er min egen private markedsavdeling i gang med strategiarbeid.

En bok selger seg ikke selv. Det nytter ikke å sette seg hjemme bak pc-skjermen og håpe på at barnet en fødte klarer seg selv. Det er omsorgssvikt for bøker, og det går ikke an.

For å selge må en sikre seg at de som leser bøker får høre om at den finnes. Selv om det for mine facebookvenner kan se ut som om den jobben er gjort, så er Kledd naken  fremdeles en ukjent bok for Anna i Lofoten eller Emma på Frogner. Du må gjerne hjelpe meg å spre ordet. Har du lest Kledd Naken? Likte du den? Da setter jeg utrolig pris på om du er med og framsnakker. Selv må jeg ut og snakke om boken.

Jeg er reisende i Kledd Naken om dagen. Sist helg var jeg på Snikkeriet i vakre Rosendal. Torsdag som var besøkte jeg Damenes aftenEtnesenter. Til helgen bærer det av gårde til Oslo. Bokhandlerne der skal få besøk av meg. Jeg skal til Jæren på signeringsrunde i tre Notabanebokhandlere første helgen i desember. Regner med en tur innom Oasen storsenter i Haugesund, på Hillesland Libris før jul. Der er datoen ennå ikke bestemt, men jeg har vel noen ledige stunder enda? Skulle gjerne tatt en dagstur til Norli i Evje som har invitert meg, men hvordan gjør en det?

Geir og jeg har bestilt oss verdens minste bokhandel i form av et lite julehus på 3×3 meter på julemarkedet i Haugesund 26.-29. november. Det har vi ikke gjort før, så det får vi sikkert til. Takker høyere makter for at min mann har 15.studiepoeng i Kunst og Håndverk fra lærerhøyskolen. For jeg skal til Bergen på Oasen kjøpesenter i Fyllingsdalen kvelden før, så pynting av juleboden faller på ham. Puh!

Jeg håper en eller annen bedrift kan låne oss hver vår varmedress, så får jeg lage boknisseluene selv. Det egner seg vel kanskje ikke med lik i julegrana for å si det slik.  På julemarkedet blir det litt ekstra tilbud på Kledd naken, Stryk meg over håret og gavekort på Maestro. Det er alltid ekstra stas å få en signert utgave av en roman.  Våre bøker fås også med personlig hilsen til den som du vil gi gaven til. Er du ikke i Haugesund, så kan du bestille bøker her. Skriv gjerne noen ord om den du vil gi til, så blir hilsenen mer personlig.

 

En ekstrabonus i forfatterlivet er at en hele tiden møter nye mennesker som holder på med det samme. Her sammen med Elisabeth Guldbrandsen og Chris Tvedt på SILK i helgen.
Ekstrabonus. Jeg treffer så mange spennende mennesker i mørket, når det nesten ikke sees på bildet hvem vi er. Her forfatterparet Elisabeth og Chris på SILK -festivalen.

Dette er bare noe av det jeg skal holde på med fram til jul … i fritiden min. Ellers er det vanlig lærerjobb med vurdering av 60-70 norsk og engelsk tentamener, 25 skole-hjemsamtaler og en del vurderinger i samfunnsfag og KRLE. Men det er jo jobben min. Så det må prioriteres først. Ingen tidsklemme har jeg bestemt meg for. Den energien jeg bruker på dagtid, skal jeg fylle på igjen om kveldene. Noen ganger henter jeg også mye energi av mine fantastiske elever i 10B og flotte kolleger på Hauge skole i Haugesund.
Ha en fin førjulstid.

 

 

Jeg nekter å delta i klagekoret…

De aller fleste blir aldri bestselgere...
De aller fleste blir aldri bestselgere…

Da jeg i november ga ut boken min «Stryk meg over håret» begynte jeg for første gang i mitt liv å følge diskusjoner i media angående norsk bokbransje. Det var ikke lystig lesning for en bokdebutant på et av de mindre forlagene i Norge. Det stod å lese at de store forlagene hadde all makt i himmel og på jord, eller i bokhandlere over det ganske land.
Ut fra dette forstod jeg at løpet sannsynligvis allerede var kjørt.

Jeg er ikke særlig kjent for å gi opp. Tanker og ideer begynte å kverne oppi hodet mitt. – Skal jeg bare gi opp? Er det virkelig så galt fatt? Er hovedpoenget med boken min å bli rik? Svaret mitt var nei på alt. Som et tillitsfullt barn satt jeg og lyttet til minnet om hva pappa hadde lært meg.
Du kan få til alt du vil Agnes, om du bare øver nok.
I mange år var jeg, som de fleste bedrevitende tenåringer, ikke overbevist om at pappa hadde rett, men etter hvert som jeg ble eldre begynte jeg å erfare at det var nettopp slik det var. Om jeg bare øvde nok eller prøvde nok, så fikk jeg ting til.
Raskt erfarte jeg at å lansere en roman krever en markedsfører i full stilling. Full stilling hadde både jeg og min mann. Det var bare det at disse stillingene var som lærere i tiende klasse og ikke som markedsførere i firmaet «Stryk meg over håret A/S».

Jeg har blitt godt mottatt av bokbransjen. Her fra Hillesland bok under Silk litteraturfestival.
Jeg har blitt godt mottatt av bokbransjen.
Her fra Hillesland bok under Silk litteraturfestival.

Dermed måtte hobbyene våre gjøres om. (Heldigvis var det Silly-Season i tippeligaen) og vi brukte det vi hadde av fritid til å gjøre romanen kjent over det ganske land.
Vi mobiliserte fantastiske venner og kjente som hadde tro på boken min, og etter hvert fikk jeg drahjelp av fornøyde lesere. Ja, du leste riktig. Ikke en fornøyd leser, men mange.
Nå fem måneder etterpå ser jeg resultater. Boken finnes på snart 80 biblioteker rundt om i landet. Vet ikke hvor mange som finnes der ute, men det er nok langt flere enn dette. (Jeg gir meg ikke før alle biblioteker har den)

Med tanke på at boken min kom ut for sent til at den ble meldt inn til innkjøpsordningen  (en ordning hvor boken automatisk blir kjøpt inn til alle landets bokhandlere og biblioteker), så synes jeg det er flott at så mange har tatt inn boken på eget initiativ. I tillegg ser jeg at den nå ligger i flere bokhandlere i Oslo og andre store byer. Ikke fremst sammen med Nesbø og Egeland, Nore og Lindell, men hvem kan forvente det? De aller fleste debutanter i Norge slår ikke gjennom med en bestselger første gangen. Ikke andre, tredje eller fjerde heller. Noen slår aldri igjennom som bestselgere.

Det er ikke alle steder romanen min får ligge blant de store, men jeg er ikke alene om det.
Det er ikke alle steder romanen min får ligge blant de store, men jeg er ikke alene om det.

De fleste står der sammen med min roman. Litt gjemt og klemt mellom tusenvis av andre titler, mens de stirrer beundrende på bokstabelen innenfor døren.  Mange av titlene ved siden av «Stryk meg over håret» er småsøsken av de store på Aschehoug, Gyldendal og Cappelen. Ennå i puberteten, midt mellom barn og voksen. De får heller ikke være med på festen, enten fordi de ikke er riktig kledd eller fordi de ikke er modne nok.
Millionene raser ikke inn på konto. Bøkene blir ikke solgt til utlandet og oversatt til 10 forskjellige språk. De aller fleste blir aldri sett og nesten ikke lest.
Hvorfor fortsetter forfatterne å skrive flere bøker da?
Jeg kan ikke svare for alle, men jeg kan si noe om hvorfor jeg har tenkt å skrive flere bøker. Det er på grunn av at de som har lest boken min har fortalt meg at boken berører og at den har hjulpet mange til å bearbeide vanskelige følelser eller til å endelig søke hjelp. Mine lesere har bedt meg om å skrive mer, fordi de liker det jeg skriver.

Fra fotball til markedsføring som hobby. Heldigvis har det vært "Silly-Season"
Fra fotball til markedsføring som hobby. Heldigvis har det vært «Silly-Season»

Da jeg skrev boken sa jeg til min mann.
– Om jeg bare kan hjelpe ett menneske, så skal jeg være fornøyd. Nå har jeg solgt bøker langt over det jeg noen gang hadde drømt om på forhånd. Folk snakker om boken min, deler historien om Guro, begeistres av skildringer fra vakre Provence eller gråter sammen med den lille jenta på bare åtte år, som ikke klarer å forholde seg til sorgen som er så ufattelig vond.

Jeg synes bokbransjen har tatt godt imot mitt prosjekt. Jeg har bare møtt hyggelige mennesker. Har fått besøke biblioteker, bokhandlere og foreninger.
Til helgen skal jeg holde foredrag på ROS (Rådgivningsorgan for spiseforstyrrelser) sitt landsmøte i Bergen.

Tanken min var ikke å bli rik, men å få skrive den romanen jeg aldri fant da jeg selv trengte den som mest. Å få dele den med de som trenger den nå er for meg det viktigste.
Make it easy, stupid!  (Lærte uttrykket av min personlige trener på fredag)

- Du kan få til hva du vil om du bare prøver og øver lenge nok - Pappas ord som jeg prøver å leve opp til.
– Du kan få til hva du vil om du bare prøver og øver lenge nok – Pappas ord som jeg prøver å leve opp til.

Det er leserne som bestemmer om en roman skal bli lest. Når de snakker om den og deler leseopplevelsene med hverandre. Vi som leser mange bøker går ikke i sjokkselgerfellene lenger.  Vet hva som ligger der om vi trenger det. I stedet leter vi etter de små perlene i hyllene. Vi bokslukere som elsker jakten like mye som byttet.
Lukten av bøker er som lykkepiller i kroppene våre. Forventingen om å finne den ene boken som berører, som får oss til å kjenne etter, skremmes eller frydes. Filmen som ruller i vårt indre når vi ligger og gror på sofaen som en tenåring foran World of Warcraft. Resten av verden er stengt ute.

En roman er en vare på lik linje med andre varer i vårt markedsstyrte samfunn. Intet sosialdemokrati kan rette på det. All verdens boklover og reguleringer kan ikke hjelpe en forfatter som ikke klarer å treffe leserne sine. Uansett forlag, stort eller lite.
Klart det er en forskjell på ressurstilgang mellom de små og de store forlagene.

Jeg er ikke misunnelig på Justin Bieber. (Foto: VG)
Jeg er ikke misunnelig på Justin Bieber.
(Foto: VG)

Det tar lenger tid for meg å spre budskapet, men om boken min er så god som alle tilbakemeldingen jeg har fått tyder på, og det må jeg jo tro på, så er det bare å jobbe  videre. Markedsføre det jeg orker mellom tentamen og eksamen.

Ingen utsetter tentamen fordi jeg skal selge bok. Jeg er ikke misunnelig på Justin Bieber av den grunn. Jeg slipper hysteriske jentunger som hyler og bærer seg. I stedet kan jeg i fred og ro sitte hjemme i stuen, fri for paparazzi og mas, uten millioner på konto, men med trygg forvissning om at de som digger det jeg gjør, gjør det fordi jeg har turt å tro på min pappa, turt å tro på meg selv, turt å tro at jeg klarer.
Mye kan sikkert gjøres annerledes i denne bransjen, men jeg har ikke tenkt å miste motet og slutte meg til klagekoret. Foreløpig lever jeg etter prinsippet om The American dream, eller pappas oppmuntrende stemme…
Du kan få til alt du vil Agnes, om du bare øver lenge nok og aldri gir opp.

La meg farge din trailer lavendelblå…

Maleri fra Sandeid. Et steinkast fra der jeg ble intervjuet. Malt av pappen min, Øyvind Matre. Er det noen som ser hvilken gård huldra og alvene står og ser mot?
Jippi! Jeg har feiring på gang her i dag. Over 10 000 har lest bloggen min så langt. Det er koselig at så mange vil lese den. Jeg er ikke ukjent med å figurere i media, men da ofte i andre sammenhenger. Andre skal ha min oppmerksomhet. Enten det er FK-Haugesund jeg snakker om, eller jeg uttaler meg i krasse ordelag om skolenedleggelse på Bjoa.

Å framsnakke seg selv…
Nå er det jeg som skal snakke om meg og boken min. Det er  adskillig skumlere.
Helt nødvendig, sier min datter og min mann, om jeg ønsker at noen skal lese boken. De har for lengst kastet seg over ideer om alternativ markedsføring, og når jeg etter en travel uke endelig fikk tid til å se hva de hadde gjort, ble jeg litt stum. Svetten begynte å piple frem i pannen,  og jeg så «Bygdedyret» skule på meg fra en tankekrok i hjernen. Håper huldra i Hålandsdalen, som pappa likte å male, passer på meg.
Min datter truer med å starte en «Stryk meg over håret» kampanje på Karl Johan, hvor hun vil mobilisere hele Norge til å gå rundt å be om å få stryke noen over håret. HJELP! One place går the grens, sa jeg. Spenstig idè, men reaksjonen min var mer som om hun skulle bedt meg om å få flytte for seg selv som 14-åring. Hun vet sikkert hva hun snakker om. Markedsføring er hennes yrke. Jeg er bare en helt alminnelig lærer, men noe blir for drøyt.

Lokalavisa Grannar hører til i markedsføringsbildet. Lokal og flott.

Mitt første avisintervju

Vel, nå er det slik at om en skriver en roman, så er det jo fordi en har noe å fortelle. For å kunne fortelle, så må nødvendigvis folk få vite om boken, de to selvutnevnte markedsførerne kikker strengt på meg.
Jeg er ikke dum. Jeg forstår da det, så i går møtte jeg opp i vakre Sandeid for mitt første avisintervju, som du kan lese i lokalavisa Grannar i morgen. Jeg hadde avtalt at vi kunne møtes på kafeen i sentrum, men da lo Anne Sissel på bensinstasjonen godt. Jeg var litt for sent ute. Kafeen stengte for noen år siden. Jeg kikket fortvilet opp på det truende skydekket, men da journalisten dukket opp,  hadde himmelen sprukket opp og pyntet barndomsbygda mi med sol. Det var som om noen som er glad i meg, bestemte seg for å gjøre ting litt enklere en liten stund.  Dermed fikk vi en hyggelig pratestund på benkene utenfor Galleri ågot.

Lavendelfargede semitrailere
Da intervjuet var over, lukket himmelen seg igjen, og jeg forlot bygda i regnvær. I ren markedsføringsiver slo en tanke ned i meg, da jeg passerte de utallige trailerne til Hustvedt & Skeie.
Fint med hvitt og rødt, men hva med sidene på semitrailerne tapetsert med lavendelplanter og en kvinne med hvit solhatt? Kan jo hende at det hadde satt fart i kjøttomsetningen til Fatland og Skjeggerød også,  for det jeg vet.  Vinn, Vinn situasjon er det noe som heter.
Vel, noen drømmer kan kanskje ikke realiseres, men jeg hadde iallefall en idè.

Guros barndomsminner er sentralt i romanen min. Her er et bilde som ga meg inspirasjon da jeg skrev det ene tilbakeblikket. Malt av : Øyvind Matre

Litteraturfestivaler og messer

…Startskuddet for markedsføringen startet med bokmøte på Sandnes bibliotek onsdag. Dette var i regi av Commentum Forlag. Det var godt å få komme igang. Nå har jeg gjort det en gang, så da er det ikke så skremmende lenger.
Fremover går det slag i slag. Jeg tar turen til SILK internasjonale litteratur- og kulturfestival i Skudesneshavn den 3.november. Deretter får jeg være med på litterær kafe med Siri Kvamme,  på Blest litteraturfestival, i Tysvær litt senere den uken. Julemessen i Haraldshallen i Haugesund er i boks, og kanskje blir det noen signeringer i sentrum. Har noen planer, men ikke alle detaljer er på plass ennå.
Gunnar på samvirkelaget i Sandeid ønsker meg velkommen en lørdag, før jul, til boksignering. Det synes jeg kanskje er det mest spennende. Håper jeg treffer mange kjente. Spesielt mine gamle elever, som nå har blitt voksne.  Spørs om mitt evige mas i norsktimene,  om at de måtte begynne å lese bøker, kan hjelpe på boksalget mitt. Rart å tenke på. Nå kan det hende at det er min bok de føler seg tvunget til å lese. Sånn for skams skyld. Vel, de skal slippe å skrive oppgave om den etterpå ihvertfall.
Travle tider. Lurer på om førsteopplaget rekker.

Flere har nå bestilt flere bøker. De vil  gi dem bort i julepresang. Surrealistisk. Skal noe jeg ha skrevet ligge under juletreet hos folk? Stilig! Foreløpig er alt dette litt uvirkelig. Når en har gått hele livet og tenkt på å skrive en roman, og en tilslutt har gjort det, så blir det litt slik. Jeg tror at jeg må vente til jeg holder romanen i nevene, før jeg forstår hva jeg har gjort.
Alt dette tatt i betraktning, så er det ikke så rart at en trenger å markedsføres. Når en ikke selv er helt klar over at en faktisk har skrevet en bok, hvordan i alle dager skal andre bli klar over det da?