Kledd naken og travel førjulstid

12191890_554024238080914_4951037577434464400_nNår en står med en ferdig roman i hendene kan det sammenlignes med å motta et vitnemål fra en lang og krevende utdannelse. Etterpå begynner jobben med å markedsføre produktet. Bokhøsten 2015 har vært innholdsrik. Flere hundre tilbakemeldinger fra fornøyde lesere og anmeldere varmer.

artikkelgrannar

Det startet med lansering på Cafe Renè på Scandic Maritim hotel i Haugesund. Heldige meg ble bokbadet av vinner av Riverton og Glassnøkkelen fra 2014, Gard Sveen. Matti Røssland  stakk innom og satte en ekstra spiss på kvelden min med en av sine låter. Det var stinn brakke og god stemning til langt uti natta hvor de små grå noen ganger går og legger seg.

Dagen etter var det signering på Norli i Haraldsgaten med Gard og meg. Mange var innom og fikk sikret seg et signert eksemplar av Gards Den siste Pilegrimen og hans siste: Helvete åpent, eller av mine Kledd Naken eller Stryk meg over håret.

GardogAgnes
På Tv-Haugaland sammen med Gard Sveen.

For en mottakelse jeg fikk på Norli den dagen, og for en flott utstilling som Haugesund Libris hadde laget for meg. Hele det ene utstillingsvinduet var fylt med Kledd Naken. Jeg følte meg bittelitt som Jo Nesbø i et nanosekund der, og jeg kunne se på Gard at han var bittelitt misunnelig.

Jeg og Marit Reiersgård på signering og sider.
Jeg og Marit Reiersgård på signering og sider.

Lanseringsfest nr 2 gikk av stabelen under Siderfestivalen 2015 i Øystese. Der fikk jeg besøk av Marit Reiersgård Bredesen, som også er en av de forfatterene jeg setter pris på å lese. Hun har gitt ut Stolpesnø og Jenta uten hjerte. Vi hadde en fortreffelig helg. Det er en bonus med forfatterlivet. En møter spennende mennesker og får stadig nye venner.

radio102intervju
På besøk hos Egil Houeland på radio 102.

Videre har jeg vært en smule spaltet eller som en varulv som skifter ham når mørket faller på. Lærer på dagtid og forfatter på kveldstid. En tur på Aksdal Bok og Papir for å prate om litteratur sammen med min mann, Geir Tangen, som kommer med sin debutroman Maestro i januar. Geir er som poteten eller (potå) som de sier på Karmøy.

unnamed (6)
Kledd naken signering på Haugesund Aerobic og treningssenter hvor jeg har vært lite flittig siste månedene. Kommer sterkt tilbake.

Der var vi forresten på SILK-festivalen i helgen og møtte gode forfatterkolleger. Geir kan jeg bruke til alt. Fin å ha med seg som bokbader når jeg ikke har lyst å være alene, og vil spare penger på å leie en annen. Fin å ha som markedsfører når jeg synes salget går litt tregt. Kjekk å diskutere plot og manusarbeid med. Flink å vaske hus og lage mat når jeg går inn i skrivebobla for å bli der noen dager. Ellers god til alle andre oppgaver ektemenn bør ha. Deriblant å framsnakke sin kone i enhver anledning. Geir er finfin, og han er min. Heldige meg.

20151006_085349 (2)
Hvorfor ikke signere mens en venter på flyet til Spania. Her på Haugesund Lufthavn, Tanum.

Denne høsten har jeg vært på TV-Haugaland sammen med Gard Sveen. En tur til Radio 102 i samtale med Egil Houeland. Vært på Litterær Salong sin hagefest på Haugesund folkebibliotek. Jeg har blitt intervjuet av lokalaviser rundt omkring. Grannar, Hardanger folkeblad, Hordaland folkeblad,  Haugesundnytt, Haugesunds avis m.fl. I tillegg til Bok365.no, som er norges største nettsted for litteraturinteresserte.

Halve opplaget av Kledd naken er allerede utsolgt, og det før julehandelen er igang. Nynorskutgaven selger kjempebra. Kult. Det var som jeg trodde. Nynorsken er ikke død. Nynorsk er igrunnen ganske tøft.

Tilbakemeldingene er helt overveldende. Mange er sinte og gråter. Andre peker på spenning og at de ikke klarer å legge boken fra seg. Noen sier thriller, noen sier krim, andre sier spennende roman. Hvilken sjanger det er tenker jeg ikke så mye på. Men å berøre leseren er det jeg vil. Ja, bli gjerne sint. Det er kjekt at også krimlesende menn liker boken.

Kvinner som selv har opplevd voldtekt og overgrep forteller at de kjenner seg igjen. Hva mer kan en forfatter ønske seg. På Bokelskere ligger det 9 seksere og 5 femmere, og jeg er både glad og ydmyk. Glad fordi det tyder på at jeg har nådd fram med budskapet mitt og ydmyk for at så mange lesere  lar seg berøre. En av de som triller sekser er bokblogger Elisabeth Berg, My Criminal Mind:

Denne boka har låst meg mentalt fast i ei lita bygd, Øystese, i flere timer nå. Det e noe av det beste jeg har lest på lenge, lenge! Den gjorde meg forbanna, glad, redd, overraska og trist. Persongalleriet er fantastisk, jeg følte at jeg bodde i huset sammen med hovedpersonen. Den tar for seg tema som bygdesladder, angst, voldtekt, vennskap og utholdenhet og er skrevet på en fantastisk kløktig måte.
Jeg leser mye, og jeg må si at jeg er beint ut imponert over forfatteren, Agnes Lovise Matre og måten hun har klart å håndtere så store, farlige og viktige tema.

Dette er muligens årets beste bok.
(Fra Elisabeths omtale av Kledd Naken på Bokelskere)

Folk etterspør oppfølger. De er ikke klar for å slippe gjengen min fra Øystese, hvor handlingen er lagt. Jeg kjenner litt på det samme. Jeg vil inn igjen til denne vakre bygda og skrive mer. Jeg vil vite hvordan det går med lensmannen Bengt Alvsaker, Susanne Hauso, Tore og barna, Amalie og Bjørn eller Ester og Åsa. Jeg har startet planleggingen. Noen nye karakterer er under unnfangelse. Alt innimellom det andre som skjer i disse dager.

En bok selger ikke seg selv. Her er min egen private markedsavdeling i gang med strategiarbeid.
En bok selger ikke seg selv. Her er min egen private markedsavdeling i gang med strategiarbeid.

En bok selger seg ikke selv. Det nytter ikke å sette seg hjemme bak pc-skjermen og håpe på at barnet en fødte klarer seg selv. Det er omsorgssvikt for bøker, og det går ikke an.

For å selge må en sikre seg at de som leser bøker får høre om at den finnes. Selv om det for mine facebookvenner kan se ut som om den jobben er gjort, så er Kledd naken  fremdeles en ukjent bok for Anna i Lofoten eller Emma på Frogner. Du må gjerne hjelpe meg å spre ordet. Har du lest Kledd Naken? Likte du den? Da setter jeg utrolig pris på om du er med og framsnakker. Selv må jeg ut og snakke om boken.

Jeg er reisende i Kledd Naken om dagen. Sist helg var jeg på Snikkeriet i vakre Rosendal. Torsdag som var besøkte jeg Damenes aftenEtnesenter. Til helgen bærer det av gårde til Oslo. Bokhandlerne der skal få besøk av meg. Jeg skal til Jæren på signeringsrunde i tre Notabanebokhandlere første helgen i desember. Regner med en tur innom Oasen storsenter i Haugesund, på Hillesland Libris før jul. Der er datoen ennå ikke bestemt, men jeg har vel noen ledige stunder enda? Skulle gjerne tatt en dagstur til Norli i Evje som har invitert meg, men hvordan gjør en det?

Geir og jeg har bestilt oss verdens minste bokhandel i form av et lite julehus på 3×3 meter på julemarkedet i Haugesund 26.-29. november. Det har vi ikke gjort før, så det får vi sikkert til. Takker høyere makter for at min mann har 15.studiepoeng i Kunst og Håndverk fra lærerhøyskolen. For jeg skal til Bergen på Oasen kjøpesenter i Fyllingsdalen kvelden før, så pynting av juleboden faller på ham. Puh!

Jeg håper en eller annen bedrift kan låne oss hver vår varmedress, så får jeg lage boknisseluene selv. Det egner seg vel kanskje ikke med lik i julegrana for å si det slik.  På julemarkedet blir det litt ekstra tilbud på Kledd naken, Stryk meg over håret og gavekort på Maestro. Det er alltid ekstra stas å få en signert utgave av en roman.  Våre bøker fås også med personlig hilsen til den som du vil gi gaven til. Er du ikke i Haugesund, så kan du bestille bøker her. Skriv gjerne noen ord om den du vil gi til, så blir hilsenen mer personlig.

 

En ekstrabonus i forfatterlivet er at en hele tiden møter nye mennesker som holder på med det samme. Her sammen med Elisabeth Guldbrandsen og Chris Tvedt på SILK i helgen.
Ekstrabonus. Jeg treffer så mange spennende mennesker i mørket, når det nesten ikke sees på bildet hvem vi er. Her forfatterparet Elisabeth og Chris på SILK -festivalen.

Dette er bare noe av det jeg skal holde på med fram til jul … i fritiden min. Ellers er det vanlig lærerjobb med vurdering av 60-70 norsk og engelsk tentamener, 25 skole-hjemsamtaler og en del vurderinger i samfunnsfag og KRLE. Men det er jo jobben min. Så det må prioriteres først. Ingen tidsklemme har jeg bestemt meg for. Den energien jeg bruker på dagtid, skal jeg fylle på igjen om kveldene. Noen ganger henter jeg også mye energi av mine fantastiske elever i 10B og flotte kolleger på Hauge skole i Haugesund.
Ha en fin førjulstid.

 

 

Den som venter…

Ser jo ikke akkurat ut som et rockeband da… men Darlings…absolutt

Hvem har vel ikke drømt om å bli popstjerne en gang? Ikke du? Vel, jeg tror deg ikke. Til det har jeg vært for lenge lærer. Alle jenter drømmer om å bli popstjerne.  Det kommer like naturlig som løvetann om våren. Ideen klorer seg fast, før den etter en periode visner og dør.

Pakkers. Mange av de gamle heltene fra Sandeid. Har plakat.

Jeg hadde også den drømmen. Sammen med noen venninner fra  Sandeidbygda, der musikklivet har fostret storheter som HÅREK, Arnold Bokfink Band, Stilongs, Pakkers, Idol-Mari, Idol-Maria og mange, mange fler, for ikke å snakke om drivkreftene bak abc-Studio i Etne.

Både Idol-Mari og Idol-Maria har fått egne plakater…

Både vi den gang, og Mari og Maria nå har hatt nok av forbilder. Etter så mange år, nå når vi er blitt så gamle at ingenting gjør oss flaue lenger, så er det vel bare til å innrømme at vi forelsket oss i disse guttene våre. For de var vår Justin Bieber.  Leif Roald Bjelland, Ingvald Alvseike, Lasse Asheim, Jørgen Skeie, Jostein Hustveit, Kjetil Ulland, Reinhard Toresen, for ikke å snakke om Frankie boy.

Fremdeles rocker han, men i en litt annen habitt. Plakat fikk han ihvertfall…

Ikke han gamlingen fra USA, menFrank Abelseth. Han fra Vikedal. Hoftevrikkende, i sorte skinnklær, kunne han fått selveste Elvis til å se klønete ut. Vi hylte av fryd da guttene i HÅREK entret scenen. De kunne rocke, og det var det flere i Sandeid som kunne.Ikke det at ikke jeg var populær. Merittlisten er laaang. Jeg har ikke tall på hvor mange eldrefester jeg har sunget på mens jeg har svingt gitaren. Hvor mange ganger jeg har sunget på tevlingsfester, idrettsfester og andre bygdefester. Den så du nok ikke komme. Hæ?

Koselig det. For all del. Jeg har mange gode minner, men jeg fikk aldri min egen plakat.
Det hadde HÅREK og alle de andre. HÅREK sin var gul. Vi bar den rundt på ryggen en hel dag i Stavanger. Alle jentene som fikk lov hjemme, tok westamaranen til Stavanger og hauset opp stemningen i sentrum, sikre på at vårt band, våre gutter, fra vårt Sandeid skulle gå av med seieren i årets rockekonkurranse.

Tom Roger Ådland. Har fått flere plakater. Min favoritt om dagen…

Noe mer slukøret og med sinnene i kok reiste vi hjem igjen om kvelden. Noen gamle gubber fra Haugesund som spilte i et band med navnet FLOP vant. Ja, vi var sikker på at det var det de var. En FLOPP…
– Darling…I feel a pretty lonesome. I call you on the phone some….

Eller hva teksten var. Jeg var absolutt ingen engelsklærer den gangen, og hadde heller ingen planer om det. Beviset på det leser jeg i tekstbøkene mine fra 70-tallet hvor jeg skreiv tekstene rett fra LP-platene:
Mammamia, her ai go agein, mai, mai, whats a mutsja sister…

Thorbjørn har aldri likt seg i front, men likevel har han fått mange, mange plakater.

Tilbake til FLOP, som forresten har fått en ny renessanse i disse dager. Ærlig talt. Flinke karer. For meg midt i 40-åra. Vi jenter fra Sandeid, syntes de hadde passet best for de over 40 den gangen også. Darlings? Rock var det ihvertfall ikke.

På scenen en gang med unge Heine. Han fikk plakat(er)

Lik Christian Grindheim etter FKHs nedrykkskamp til 2.divisjon,det året jeg ikke vil huske, satt vi sønderknust på westamaranen hjem igjen. Plakatene var fillete og vi var enda mer fillete. Jeg tror de andre ga opp, men hos meg levde drømmen om egen plakat videre.

Jeg regnet med at til og med min sønn ville få plakat før meg.

Med drømmen sprell levende i ranselen, og med gitaren over skulderen kom jeg meg inn på musikklinjen vedSkeisvang Videregående skole i Haugesund. Skuffet forlot jeg den samme linjen tre år etterpå. Jo, jeg hadde fremført Skapelsen av Haydn sammen med Nord Rogaland Symfonisorkester i Vår Frelsers kirke. Likeledes Juleoratoriet av Johan Sebastian Bach. Jeg visste hva en treklang var og jeg kunne synge i kor. Musikkhistorien hadde jeg brukbar oversikt over og vi var en herlig gjeng. M-klassen på Skeisvang.

Vi var ikke som alle andre. Fikk plakat, selv med hårstrikk rundt brillene. Sigbjørn Apeland

Vi som ikke var som alle andre. Vi som alltid hadde klassefester uten inntak av alkohol. Savner dere alle sammen. Noen av mine medelever, i klassene over og under, fikk egen plakat. Tom Roger Aadland, om enn noe senere. Thorbjørn Økland. Trenger ikke mer forklaring.

Noen er på alle plakater…

Geir Halleland, søren at jeg ikke kom på at jeg kunne sunget Contry&Western. Det var jeg ganske god til faktisk.  Sigbjørn Apeland med trøorgelet, Gunnar Hustvedt, Ingvald Alvseike og inntil flere operasangere.  Grethe Svendsen gikk også på samme skole. Ikke i M-klassen, men hun gikk der. Alle fikk egen plakat. Mange av dem har hatt flere forskjellige. Ikke jeg…

Lærerhøyskolen var mitt neste forsøk. Grunnfag i musikk. Jeg så mitt snitt da vi satte opp musikalen Miss Saigon innenfor husets fire vegger. Jeg fikk egen solo. Nå da?!! En gang måtte vel jeg også bli oppdaget? For en tid tilbake satt jeg og så gjennom gamle video-opptak.  Da oppdaget jeg til min store forundring at jeg faktisk hadde sunget sammen med selveste Heine Totland. En veldig ung utgave, knappe atten år, men likevel. Han fikk også plakat.  Så urettferdig kan verden være.

Han fikk også plakat… Norsklæreren min. Jeg er også norsklærer, og da kan vel jeg også få plakat?

Jeg synger innimellom fremdeles, men for det meste i begravelser og brylluper, og så Sandeidsangen da. Den er min. Den kan ingen ta fra meg. Dessverre er det ingen som kaller inn til bryllup eller begravelser og henger opp plakat av meg i bygda eller utenfor festlokalet slike ganger. (Kunne det vært en idè, forresten?) Drømmen har etterhvert bleknet, jeg ga vel opp på et vis…
Helt til i dag, da jeg satt hjemme og skulle sende noen småting til bokhandlere og andre hvor jeg skal lese fra boken min fremover.
Jeg stoppet plutselig opp med det jeg holdt på med og stirret fullstendig fasinert på fenomenet foran meg. For det jeg holdt på med var å skrive på en plakat om arrangementet. Hvem andre enn…

Agnes Matre
MITT FJES smilte lurt mot meg fra PLAKATEN!  Forundret kjente jeg… Nei, jeg kjente ingen tårer som rant nedover kinnet mitt, men jeg ble så lettet. Kampen er over, og jeg har nådd målet mitt. Det var ikke musikken som skulle gi meg egen plakat. Det var ikke musikklærerne på Skeisvang som var mine guruer. En annen lærer, som ikke vi i M-klassen var så opptatt av den gangen, var guruen min. Det var han som kunne vist meg veien til plakatenes skog. Bare jeg hadde hørt etter hva han sa. Han som fortalte meg at jeg kunne skrive, og at jeg burde skrive mer. Jeg hørte ikke på den koselige, gråskjeggete, diktlesende norsklæreren min på Skeisvang. Nå senere, har jeg tenkt mye på det han sa. Kolbein Falkeid var en av dem som viste meg veien. Ikke bare til plakaten, men til lyrikken og poesien, til litteraturen. Det er mye musikk i litteraturen også, og jeg har endelig fått min egen plakat.