Maestro løfter taktstokken til dødens melodi …

Diverse bilder og videoer fra mobil 752En uke er til ende i Spania, og et helt nytt år venter på oss når vi lander i Norge i morgen. El-ling som har stått på flyplassen og ventet  er forhåpentligvis ikke helt utladet av frost, storm, kulde og regn. Vi er iallefall ladet med solenergi og klar for nye utfordringer.

Vi holder fremdeles på å flytte inn i leiligheten vår her nede. Ennå har jeg ikke funnet roen til å skrive. Faktisk er dette første gangen jeg har framme pc-en siden vi kom ned her. Jeg har gjort alt annet, eller det vil si, jeg har ikke gjort noe annet enn å spise, sole meg og sove. Det var ikke bare El-lings batterier som trengte lades i juleferien. Jeg har funnet en norsk frisørsalong rett borti gaten her og har fikset litt på fasaden. Fantastisk kjekt å bli klippet av en dame fra Ulsteinvik, som spiller P7-Klem på radioen og som vet at det finnes et fotballag som heter FK-Haugesund. Her i dette fotballens mekka. Jeg var svært fornøyd både med resultat og pris.

Når ingen andre kunne, så tok Geir gjerne på seg rollen som bokbader av meg. Trygt og godt.
Når ingen andre kunne, så tok Geir gjerne på seg rollen som bokbader av meg. Trygt og godt.

Det har vært en travel høst. Full jobb som lærer, tentamenskjør både i norsk og engelsk mot jul, i tillegg til lansering av Kledd naken har kostet litt, men det har vært gøy. Nå har jeg sovet lenge og mye. I tillegg har jeg fått min dose solvitaminer og er klar for 2016. Oppfølgeren til Kledd naken er påbegynt, om enn så vidt. Etterhvert blir det tid til den, men akkurat nå er det min tur til å heie på verdens beste ektemann. Misforstå meg rett. Kledd naken er fremdeles svært oppegående og tilbakemeldingene er overveldende. På bokelskere.no har den fått det tredje beste terningsnitt av alle norske romaner utgitt i 2015. Den kan bestilles her, eller kjøpes på en bokhandel nær deg. Nå må jeg likevel klare å ha to tanker i hodet samtidig, og det pleier ikke være så vanskelig for oss kvinner har jeg hørt.

Allerede 15.januar er vi igang med boklanseringen til Geir Tangen. Geir er engasjert i mye, og ikke redd for å si i fra når han mener noe er galt. Foruten det er han en av de mest leste krimbloggerne i Norge. Han er tilfeldigvis min mann, noe som absolutt krever sitt, og nå debuterer han i tillegg selv som forfatter med Haugesundskrimmen Maestro.  Lanseringsfesten vil finne sted på Matbaren Brakstad i Haugesund, og Geir får besøk av selveste Hans Olav Lahlum, som kan mer enn å spille sjakk. Fyren har sin egen krimfestival, som vi flittig har besøkt hvert år. Anbefales virkelig. Lahlum vil bokbade Geir, og jeg er sikker på at Geir ikke har tenkt gjennom hvilke spørsmål krimdebutanten kan være nødt til å svare på. Her kan det komme overraskende trekk.

Det hele begynner her, og fra der av og ut kan alt skje...
Det hele begynner her, og fra der av og ut kan alt skje…

Handlingen i Maestro foregår på hele Haugalandet, hvor en småsprø seriemorder går løs. For all del, jeg har vel aldri hørt om seriemordere som ikke er sprø. Jeg håper iallefall at vi ikke når som helst kan treffe på en slik person i nærmiljøet, men hvem vet? Kanskje han finnes? Faktisk traff vi på en kar på julemarkedet som var kliss lik slik jeg har sett for meg denne Maestroen. Det var ingen behagelig opplevelse. Geir forsikret meg flere ganger den dagen at Maestro er en oppdiktet person, og at jeg visstnok kan ta det med ro. Nå er jeg ikke kjent for å være tøff og modig. En skjør og lettskremt krimelsker … der har du meg. Dessuten har jeg lest romanen til Geir, og jeg er enda ikke sikker på om dette har hendt eller kan hende i virkeligheten. Det er som om en ikke helt kan vite. Fiksjon, ja, men … nei, kanskje ikke. Romanen sitter i en stund, og en hiver seg ikke rundt for en ensom joggetur i Byheiene med en gang en har lest siste side. Litt ekkelt å tenke på at jeg lever under samme tak som han som har fantasert seg frem til dette.

Forfatterekteparet ble årets kremmer på julemarkedet. Nå er vi klar for et nytt spennende år. Godt nyttår.
Forfatterekteparet ble årets kremmer på julemarkedet. Nå er vi klar for et nytt spennende år. Godt nyttår.

Jeg har vært heldig å få følge romanen fra første utkast og til det den har blitt nå, og jeg er imponert. Først og fremst er jeg imponert på samme måte som jeg er av alle andre som skriver krim. Det er så mange tråder som krever tålmodighet og en god porsjon analytiske evner.  En skal jo helst lure leseren. Etter min mening har Geir klart det. Maestro er spennende. Du sitter aldri helt nedpå mens du leser. Handlingen er ganske original på sitt vis, samtidig som den inneholder alt vi som krimelskere kjenner og vil ha mer av. En forbrytelse og flere som blir oppklart etterhvert. Passelig med blod og galskap og tempo. Selv om jeg ikke skriver slike kompliserte historier som  en kriminalroman er, så har jeg lest enormt mange krimbøker i mitt liv. Aldri har jeg møtt på noe lignende …, eller kanskje har jeg det? Er jammen ikke helt sikker, men en ting er iallfall sikkert; Forfatterekteparet Tangen og Matre går en ny spennende årstid i møte. Innen vi igjen er i Spania for å slikke sol i påsken, har vi fått svar på om andre enn meg og de få utvalgte kriminalforfatterne, som er sitert under her, syntes at Geir fikk det til.

Noen eminente krimforfattere har lest MAESTRO allerede og sier dette:

Et overraskende, komplekst og bra plot. Forrykende opprulling! (Frode Eia Larsen)

Koste meg stort med Maestro. Jeg ble lurt trill rundt. Selvfølgelig måtte det være sånn det hang sammen … skjønte jeg for sent.
(Gard Sveen)

Jeg likte dette plottet. Det var fikst og originalt. Tangen skriver flott, og handlingen har godt driv, med overraskende vendinger helt fram til siste slutt.
(Frode Granhus)

Imponerende debut. Spennende historie, gode miljøskildringer og en avslutning som nekter å gi slipp på leseren frem til siste side.
(Ørjan N. Karlsson)

Boken kan kjøpes i alle landets bokhandlere fra 15.januar. Har de den ikke inne, så be dem bestille. Får du ikke tak i den der, så ta kontakt med MATA forlag: postmaster@mataforlag.no eller Geir på tlf: 41338218

Til alle mine lesere. Tusen takk for fantastiske tilbakemeldinger på Kledd naken. Jeg er ydmyk og litt satt ut. Ønsker dere alle et gledelig Godt Nyttår.

 

Erna har rett – jeg kan ikke en dritt…

– Har dere reist helt fra Haugesund kun for å delta på festivalen?

En velfylt godtepose med bøker...
En velfylt godtepose med bøker…

Som å spørre om noen har pustet hele dagen, eller bare deler av den.  Selvfølgelig hadde vi det. Det er slikt vi gjør for å krydre hverdagene, og vi angret ikke et sekund.  Fjorten timer i bil på en helg for å få med oss Hans Olav Lahlums krimfestival, på Bokhotellet i Tvedestrand, var det verdt. Min mann «Bokbloggeir» fikk boltre seg i krimlitteratur, mens jeg badet i gode tips og råd fra etablerte forfattere.

Inspirasjonen fylte hver nerve i skrivefingrene mine. Jeg forstod at romanene ikke bare triller ut av hodene på dem heller. Å skrive en roman er hard jobbing, mye tenking, utstrykninger, innsettinger, korrekturlesing og analyser. Nå har jeg aldri påberopt meg å være analytiker, men også det kan læres. I alle fall innbiller jeg meg det.
Det er så utrolig mye vi kan lære av andre som har tråkket stier før oss. Jeg trodde for eksempel at det var jeg som hadde mistet kontrollen da den ene romankarakteren min, i det siste, har insistert på å leve sitt eget liv. Som en tenåringsmor har jeg prøvd å holde igjen, sette noen grenser. Jeg har tross alt en plan. I helgen lærte jeg at jeg ikke må vingeklippe henne, men følge etter med tastaturet så godt det lar seg gjøre. Dermed får jeg slippe taket og la henne fly mot solen. Kanskje hun brenner seg? Det slår meg at det sikkert er slik Gud har det. Vi gjør som vi vil, selv om han nok hadde en plan.

Lahlum fikk meg til å forstå at Erna har rett...
Lahlum fikk meg til å forstå at Erna har rett…

Lahlum er enda bedre i virkeligheten enn på TV. En sprell levende 10 binds litteraturhistorie, med digresjoner og anekdoter som ga lattermusklene en god treningsøkt, og selvtilliten en real knekk. Jeg innså at Erna har rett – jeg kan ikke en dritt, og jeg er lærer.

Fredagen bød han på blodig middag, mens han på lørdagskvelden disket opp med krimquiz. Det var ikke fritt for at jeg, som for så vidt ikke er spesielt glad i quiz, var noe nervøs for det hele. Del en gikk som en drøm, men så beveget spørsmålene seg inn på stier jeg aldri har gått. Internasjonal krim fra tyvetallet er, mildt sagt, ikke min sterkeste side, men det viste seg at jeg var i godt selskap. Så om du vil at jeg skal lære meg dette Erna, så skaff meg en helaften med Lahlum.

Trude Teige hadde et forrykende og engasjerende foredrag om sitt forfatterskap, og om hvordan hun hentet inspirasjonen fra sterke og nære historier fra virkeligheten. Jeg fikk kapret meg noen signerte svisker som jeg gleder meg til å lese. Jeg er sikker på at jeg har mye å lære fra hennes bøker. Dessuten. Hennes første er på nynorsk, og jeg synes nynorsk fremdeles er ganske tøft.

Vakre idylliske Lyngør i vintersnø
Vakre idylliske Lyngør i vintersnø

Tom Egeland fortalte at det i mai kommer en fortsettelse på Sirkelens Ende. Et naturlig ønske til bursdagen min. Jeg er en smule fan av Bjørn Beltø, men må innrømme at jeg likte Sirkelens ende best. I helgen fikk jeg svaret på hvorfor det er slik. Vi deler en felles interesse. Jeg også har grublet fælt på hvem den historiske Jesus var. Tom lovet meg løsningen på gåten.  Samme mann, Egeland altså – ikke Jesus, ga oss et innblikk i hvordan han jobber og hvordan han driver research til romanene sine. En svært belest mann med en innsikt i bibelhistorien som den flinkeste prest nok kan misunne ham.

Bokhotellet la en fantastisk ramme rundt hele arrangementet. For en perle. Det skulle bare vært 25 varmegrader og sol. Nå var det kriminelt mye snø må en vel kunne si. Det var ikke fritt for at fantasien løp litt løpsk. Skulle ikke forundre meg om det kommer en krimroman i nærmeste fremtid med en tittel som: «Nedsnødd», «Innesnødd» eller  noe i den duren … jeg mener … Snømannen er jo brukt opp.

Jeg skal tilbake til sommeren. Et perfekt sted å finne ro og inspirasjon til å skrive. Anne Cecilie Remen var også en av foredragsholderne. Hun er NRK journalist til daglig, og tok like godt livet av en kollega PÅ DIREKTEN, i sin første krimroman med samme navn. Henne har jeg lest, og det er virkelig å anbefale folk å bli kjent med Christina Fiori Mørk. Forresten er Christina og jeg venner på Facebook. Tror hun godtar alle forespørsler, så søk henne opp. Christina driver med isbading. Anne Cecilie leste fra sin nest bok om henne. En isbadescene som kan gi den tøffeste vannskrekk for resten av livet.

Bli venn med Christina Fiori Mørk ... isbader og singel
Bli venn med Christina Fiori Mørk … isbader og singel

Chris Tvedt og Elisabeth Gulbrandsen var også blant de vi fikk bli kjent med. Herlige, uformelle bergensere som har begynt å skrive bøker sammen.  «Den blinde guden» er den første boken hvor Elisabeth er medforfatter. Det vil si. De røpet vel at hun har hatt en og annen finger med i flere bøker, men altså denne gangen fikk hun navnet sitt på forsiden, dog med litt mindre skrift enn den allerede godt kjente Chris Tvedt. Gleder meg veldig til å se hva det har resultert i. Godteposen var altså velfylt med spennende bøker da vi spadde frem bilen fra snøfonna og satte kursen mot Vestlandet.

Vi kommer tilbake neste år, og jeg vil virkelig anbefale alle som er interessert i skriving eller lesing av krimlitteratur å gjøre det samme. En annerledes festival hvor en får møte forfatterne ansikt til ansikt. Prate med dem, og ikke minst lære av dem. I dag tok Lahlum oss med på en reise i krimlitteraturens historie før de andre, som ikke skulle reise like langt, avsluttet det hele med en kriminell gudstjeneste, hvor presten visstnok skulle snakke om kriminelle hendelser i bibelen. Bare det å bo på et hotell hvor det er bøker over alt. I vinduene i resepsjonen stod det bøker, i gangen inn til baren var det samlet kokebøker. Jeg benyttet selvfølgelig anledningen til å forære hotellet min bok: Stryk meg over håret. Synes selv at jeg var modig i et slikt celebert selskap. Den fikk en flott plass på disken i resepsjonen. Ikke minst fordi damene der hadde lilla skjorter som matchet perfekt til omslaget. Den kan forhåpentligvis, mellom kaldblodige og grusomme mord,  tine noen vinterfrosne kropper der sør.