Våryr krimforfatter

 

16934105_10154282572092091_1212560532_n
Faksimile fra Haugesunds avis november 2016

Det skjer ting rundt meg i et tempo jeg ikke hadde sett for meg for bare noen år tilbake. Etter at min debutroman Stryk meg over håret så dagens lys i november 2012, til jeg nå står som forfatter på giganten Gyldendal Norsk Forlag, har det skjedd utrolige ting, og mer er i emning.

Noen ganger skjer ting så fort at en glemmer å glede seg over det. En glemmer å ta det innover seg, nyte og leve i nuet som det så fint heter. Når en står med spaden i jorda og graver, har en ikke alltid tid til å se opp. Refleksjonene må komme senere. En plukker småstein, men noen ganger møter en på hardt fjell. Er en kreativ så ser en løsninger og kommer seg videre. Alternativet er å gi opp. Det har aldri vært noe alternativ for meg. Jeg har et mål: Jeg vil leve av å skrive. Ikke lenger en uoppnåelig drøm eller et lite frø gjemt i karrig jord. Jeg ser friske skudd over bakkenivå og venter våryr på saftige grønne blader og frodige blomster. Før eller senere skal jeg klare det. Jeg må bare fortsette å jobbe.

2017-02-22-5
http://www.krimfestivalen.no


Jeg skal delta på årets krimfestival

Framover våren og utover året 2017 er det mye spennende som skjer.
Jeg skal være deltakende forfatter på Krimfestivalen i Oslo 9.-11. mars. Der skal jeg være en av fem forfattere i programposten Sniktitt på torsdagen. Her får du møte oss som kommer med krimbøker litt senere på våren.

Min mann og støttespiller Geir Tangen skal være der. Han brakdebuterte med kriminalromanen Maestro i fjor. Romanen solgte til femten land, og i disse dager ser vi at også i utlandet slår historien om journalist Viljar Ravn Gudmunsson og etterforsker Lotte Skeisvoll an. På scenen skal også morsomme og talentfulle Lene Lauritsen Kjølner, som skriver humoristisk kosekrim om privatdetektiv Olivia Henriksen. Olivia er min faste strandvenninne sommerstid.

Jeg skal på scenen med Øistein Borge, som kommer med ny bok denne våren. Hans første krimroman om Bogart Bull, hvor han la handlingen til mitt St.Raphael, likte jeg veldig godt. Jeg er en smule frankofil, og St.Raphael ligger bare en halvtimes kjøring fra Callian, den vakre fjellbyen hvor handlingen i min debutbok foregår. Jeg skal delta sammen med Thomas Enger, min forfatterkollega på Gyldendal, som har gjort internasjonal suksess med sine fem bøker om journalisten Henning Juul. Jeg vet han holder på med et spennende prosjekt, med arbeidstittel Killer instinkt, om dagen. Gjennom pålitelige kilder, les: min bedre halvdel, har jeg hørt at dette er lovende.

Det beste er at selveste Tom Egeland er programleder. Tom Egeland, folkens! Jada! Jeg er ydmyk. Forfatteren bak Bjørn Beltø – bøkene; som jeg har lest alt av. Om arkeologen som jeg gleder meg like mye til som til Frøken Detektiv da jeg var liten. Egeland som skriver så gode plot og har så mye kunnskap at jeg tror han har svaret på livets gåte. Han skriver så overbevisende om disipler, Jesus, religiøse skrifter, sarkofager og katakomber at jeg må legge bånd på meg for å ikke innlemme påstandene hans i KRLE-undervisningen min på skolen. Alt skrives i et kriminelt perspektiv, og nå har han lovet meg å gi meg svaret på dødens gåte. At det foregår en del kriminelt «der nede», visste jeg fra før, men hvilke mord og mysterier han klarer å få til «der oppe» blir spennende å se. Det er denne Tom Egeland som skal programlede meg på krimfestivalen!

– Og så? sier kanskje du.

– Wow! sier jeg.

Ja, jeg vet det. Jeg burde sikkert vært mer kul og avslappet. Latt som om dette var helt naturlig, liksom, … men det er ikke helt naturlig. Det er ikke hvem som helst som får lov å delta på den viktigste krimfestivalen vi har i dette landet, og det noen måneder før jeg har kommet med min aller første kriminalroman.

2017-02-22-1
Anbefaling fra Bibliotekenes hus

Nordic Noir
En ny krimserie fra Hardanger er på vei. I Skinnet bedrar beveger jeg meg fremdeles rundt i menneskesinnet og sier noe om ting vi helst ikke snakker om, men nå med mord og mysterier i fokus. Min erfarne redaktør, i Gyldendal Forlag, Oddvar Aurstad, har ledet meg gjennom prosessen med manus, og jeg har lært utrolig mye av ham.  Jeg synes det er stort å få jobbe med ham. I det hele er det mye som er stort om dagen. I dag oppdaget jeg at Skinnet bedrar er den eneste norske tittel som er anbefalt av Bibliotekenes hus på deres krimliste for våren 2017. Jeg elsker biblioteker og setter denne svært høyt.

Agent
Som om ikke dette er mer enn nok, så har jeg fått meg agent. Slik som fotballspillere har, vet du. Litteratur-Agentur i Berlin – Gudrun Hebel, leste Kledd naken og likte den. Hun har lest Skinnet bedrar og hun elsket den. Nå skal hun representere meg world wide som hun kaller det. Hun har erfaring og tyngde og det blir spennende å se hva hun kan få til i det store utland.
I stallen har hun en annen nordmann og kollega på Gyldendal, som jeg godt kan like å gå i samme klasse med. Lars Mytting. Den store vedboka har jeg ikke lest, men resten av Europa ser ut til å ha lest den. Svøm med dem som drukner, derimot, er noe av det vakreste jeg har lest noen gang.
Gudrun Hebel skal ta med seg Skinnet bedrar til London book fair i mars og Leipzieger buchmesse samme måned. På norsk kommer den ut i mai, og har du lyst å forhåndsbestille min første krimroman og få personlig hilsen og signatur, så klikk HER.

Krimimesse i Horsens
Min mann, Geir Tangen, har hatt braksusess i Danmark med Maestro på forlaget Modtryk og skal, den første helga i april, delta på Krimimessen i Horsens. Jeg skal få være med på tur. Det blir en opplevelse, og jeg er sikker på at jeg får treffe masse spennende mennesker og knytte nye kontakter. Vi er et team og dette er vårt prosjekt. Vi lever drømmen sammen.

Åstedsundersøkelse
Neste uke skal jeg til Oslo. Gyldendal har invitert sine krimforfattere med på kurs. Politiinspektør Trond Myklebust tar med seg en av landets mest erfarne åstedsgranskere, kriminaltekniker Per Arne Karlsen, og skal arrangere egen åstedsgransking for oss. Det er utrolig spennende og garantert lærerikt.

I skrivende stund er Skinnet bedrar under lupen hos redaktør, før den går til siste korrektur. Ventetiden er slik jeg håper romanene mine er for leserne; vonde og gode på samme tid og ulidelig spennende.

 

Kledd naken sammen med Maestro = sant

12540543_10156264832320012_656464151388292140_nOm jeg kjenner litt ekstra etter, så trekker jeg pusten litt langsommere nå enn det jeg har gjort de siste ukene og månedene. Her i hjemmet har det vært full rulle fra Kledd naken ble lansert i september til min mann Geir Tangen lanserte sin krimdebut Maestro fredag 15.januar.

12509902_10156264832710012_3379249695667803304_nI dag ble vi ferdig med å pakke 300 bøker til leserne, og vi kan få noen timer hvile. Selv om vi i morgen allerede er på plass på Haugesund folkebibliotek til vår første seanse hvor vi møter sammen som forfatterekteparet. For oss er det en drøm som nå begynner å bli virkelighet. Begge to sammen for å møte lesere, få lov å snakke om litteratur, skriving og hvordan vi samarbeider for å gi rom for skriving midt i tidsklemma.

12027783_10155918344875012_8104368304651870791_nDenne helgen har vi iallefall hatt det gøy. I og med at Geir bestemte seg for å gi ut på eget forlag med navnet MATA forlag, så åpnet det seg nye karriereveier for meg. Jeg har vært transportansvarlig, kritisk leser, bokbrekker, arrangementansvarlig og forlegger den siste ukene og månedene. Mange baller i luften i tillegg til full lærererjobb, hus og hjem.

10367171_10156237521455012_4950710029363482461_n For ikke å snakke om at jeg har tilbrakt kveldene i lydstudio hos Gunnar Hustvedt i H-musikk for å lese inn Kledd naken. Forøvrig en svært så krevende prosess, hvor jeg, som alle andre, hater å høre min egen stemme i opptak. Etter noen timer med lesing er det lett å stokke ordene og da må det leses om igjen. Da er det godt å ha proffe folk i studio. Gleder meg til resultatet. Du vil kunne laste ned lydboken på strømmetjenesten Storytel når den er ferdig en gang i løpet av februar.

10632815_10156237520725012_3341018448629357893_nGode hjelpere er viktig når en skal gjøre ting en ikke har gjort før. Vi har hatt et fantastisk samarbeid med Brasserie Brakstad og matbaren Brakstad i Haugesund. Det er andre ektepar som driver sammen her i byen, og Ottar Brakstad sammen med sin kone Synnøve Haftorsen Brakstad har vært helt fantastiske i forbindelse med lansering. Alt har blitt lagt til rette for oss fra start til slutt.
12509598_935769513164345_4946531811334731661_nVi begynte på Brasserie Brakstad med en middag sammen med Hans Olav Lahlum, som var Geirs bokbader på lanseringsfesten, til selve festen på matbaren. Selv om lokalet var stappfullt og folk var både sultne og tørste, gikk det hele på skinner. Etterpå avsluttet den harde kjernen på indre kai, tilbake på brasseriet, hvor vi koste oss ut i de sene nattetimer. For debutanten selv kunne det ikke ha blitt bedre.

Andre gode hjelpere trengtes til å pakke 300 forhåndsolgte bøker med signering og personlig hilsen. Der stilte Geirs barndomsvenner fra Øystese i Hardanger opp og pakket på skift. Uten dem hadde vi nok aldri blitt ferdig.

12509822_10156274311945012_3604552168507849294_nMøller Bil i Haugesund stilte opp og lånte oss en maxiCaddy til frakting av bøker fra Bergen til Haugesund, og bokhandlerne i byen har stilt opp på alle mulige måter for at Maestro skal få en god start på veien. Tusen takk alle sammen.
Nå gleder vi oss til å senke skuldrene litt, samtidig som vi skal ut på ulike arrangementer fremover våren. Besøk på ulike biblioteker hvor vi skal prate Kledd naken og Maestro, samt at min mann bokbloggeir skal gi folk tips om god kriminallitteratur. Vi gleder oss og håper at flest mulig skal ta turen og hilse på. Vi gleder oss ekstra mye til Hans Olav Lahlums krimfestival i Tvedestrand og til Krimfestivalen i Oslo hvor Geir skal være gjest på Fredagspils med Tom Egeland.

Livet blir hva du gjør det til, og mange lurer på hvordan vi får tid til alt. Stikker du innom et av våre arrangementer så får du kanskje en smakebit på hvordan vi jobber som et team og gir hverandre rom for skriving.

Maestro løfter taktstokken til dødens melodi …

Diverse bilder og videoer fra mobil 752En uke er til ende i Spania, og et helt nytt år venter på oss når vi lander i Norge i morgen. El-ling som har stått på flyplassen og ventet  er forhåpentligvis ikke helt utladet av frost, storm, kulde og regn. Vi er iallefall ladet med solenergi og klar for nye utfordringer.

Vi holder fremdeles på å flytte inn i leiligheten vår her nede. Ennå har jeg ikke funnet roen til å skrive. Faktisk er dette første gangen jeg har framme pc-en siden vi kom ned her. Jeg har gjort alt annet, eller det vil si, jeg har ikke gjort noe annet enn å spise, sole meg og sove. Det var ikke bare El-lings batterier som trengte lades i juleferien. Jeg har funnet en norsk frisørsalong rett borti gaten her og har fikset litt på fasaden. Fantastisk kjekt å bli klippet av en dame fra Ulsteinvik, som spiller P7-Klem på radioen og som vet at det finnes et fotballag som heter FK-Haugesund. Her i dette fotballens mekka. Jeg var svært fornøyd både med resultat og pris.

Når ingen andre kunne, så tok Geir gjerne på seg rollen som bokbader av meg. Trygt og godt.
Når ingen andre kunne, så tok Geir gjerne på seg rollen som bokbader av meg. Trygt og godt.

Det har vært en travel høst. Full jobb som lærer, tentamenskjør både i norsk og engelsk mot jul, i tillegg til lansering av Kledd naken har kostet litt, men det har vært gøy. Nå har jeg sovet lenge og mye. I tillegg har jeg fått min dose solvitaminer og er klar for 2016. Oppfølgeren til Kledd naken er påbegynt, om enn så vidt. Etterhvert blir det tid til den, men akkurat nå er det min tur til å heie på verdens beste ektemann. Misforstå meg rett. Kledd naken er fremdeles svært oppegående og tilbakemeldingene er overveldende. På bokelskere.no har den fått det tredje beste terningsnitt av alle norske romaner utgitt i 2015. Den kan bestilles her, eller kjøpes på en bokhandel nær deg. Nå må jeg likevel klare å ha to tanker i hodet samtidig, og det pleier ikke være så vanskelig for oss kvinner har jeg hørt.

Allerede 15.januar er vi igang med boklanseringen til Geir Tangen. Geir er engasjert i mye, og ikke redd for å si i fra når han mener noe er galt. Foruten det er han en av de mest leste krimbloggerne i Norge. Han er tilfeldigvis min mann, noe som absolutt krever sitt, og nå debuterer han i tillegg selv som forfatter med Haugesundskrimmen Maestro.  Lanseringsfesten vil finne sted på Matbaren Brakstad i Haugesund, og Geir får besøk av selveste Hans Olav Lahlum, som kan mer enn å spille sjakk. Fyren har sin egen krimfestival, som vi flittig har besøkt hvert år. Anbefales virkelig. Lahlum vil bokbade Geir, og jeg er sikker på at Geir ikke har tenkt gjennom hvilke spørsmål krimdebutanten kan være nødt til å svare på. Her kan det komme overraskende trekk.

Det hele begynner her, og fra der av og ut kan alt skje...
Det hele begynner her, og fra der av og ut kan alt skje…

Handlingen i Maestro foregår på hele Haugalandet, hvor en småsprø seriemorder går løs. For all del, jeg har vel aldri hørt om seriemordere som ikke er sprø. Jeg håper iallefall at vi ikke når som helst kan treffe på en slik person i nærmiljøet, men hvem vet? Kanskje han finnes? Faktisk traff vi på en kar på julemarkedet som var kliss lik slik jeg har sett for meg denne Maestroen. Det var ingen behagelig opplevelse. Geir forsikret meg flere ganger den dagen at Maestro er en oppdiktet person, og at jeg visstnok kan ta det med ro. Nå er jeg ikke kjent for å være tøff og modig. En skjør og lettskremt krimelsker … der har du meg. Dessuten har jeg lest romanen til Geir, og jeg er enda ikke sikker på om dette har hendt eller kan hende i virkeligheten. Det er som om en ikke helt kan vite. Fiksjon, ja, men … nei, kanskje ikke. Romanen sitter i en stund, og en hiver seg ikke rundt for en ensom joggetur i Byheiene med en gang en har lest siste side. Litt ekkelt å tenke på at jeg lever under samme tak som han som har fantasert seg frem til dette.

Forfatterekteparet ble årets kremmer på julemarkedet. Nå er vi klar for et nytt spennende år. Godt nyttår.
Forfatterekteparet ble årets kremmer på julemarkedet. Nå er vi klar for et nytt spennende år. Godt nyttår.

Jeg har vært heldig å få følge romanen fra første utkast og til det den har blitt nå, og jeg er imponert. Først og fremst er jeg imponert på samme måte som jeg er av alle andre som skriver krim. Det er så mange tråder som krever tålmodighet og en god porsjon analytiske evner.  En skal jo helst lure leseren. Etter min mening har Geir klart det. Maestro er spennende. Du sitter aldri helt nedpå mens du leser. Handlingen er ganske original på sitt vis, samtidig som den inneholder alt vi som krimelskere kjenner og vil ha mer av. En forbrytelse og flere som blir oppklart etterhvert. Passelig med blod og galskap og tempo. Selv om jeg ikke skriver slike kompliserte historier som  en kriminalroman er, så har jeg lest enormt mange krimbøker i mitt liv. Aldri har jeg møtt på noe lignende …, eller kanskje har jeg det? Er jammen ikke helt sikker, men en ting er iallfall sikkert; Forfatterekteparet Tangen og Matre går en ny spennende årstid i møte. Innen vi igjen er i Spania for å slikke sol i påsken, har vi fått svar på om andre enn meg og de få utvalgte kriminalforfatterne, som er sitert under her, syntes at Geir fikk det til.

Noen eminente krimforfattere har lest MAESTRO allerede og sier dette:

Et overraskende, komplekst og bra plot. Forrykende opprulling! (Frode Eia Larsen)

Koste meg stort med Maestro. Jeg ble lurt trill rundt. Selvfølgelig måtte det være sånn det hang sammen … skjønte jeg for sent.
(Gard Sveen)

Jeg likte dette plottet. Det var fikst og originalt. Tangen skriver flott, og handlingen har godt driv, med overraskende vendinger helt fram til siste slutt.
(Frode Granhus)

Imponerende debut. Spennende historie, gode miljøskildringer og en avslutning som nekter å gi slipp på leseren frem til siste side.
(Ørjan N. Karlsson)

Boken kan kjøpes i alle landets bokhandlere fra 15.januar. Har de den ikke inne, så be dem bestille. Får du ikke tak i den der, så ta kontakt med MATA forlag: postmaster@mataforlag.no eller Geir på tlf: 41338218

Til alle mine lesere. Tusen takk for fantastiske tilbakemeldinger på Kledd naken. Jeg er ydmyk og litt satt ut. Ønsker dere alle et gledelig Godt Nyttår.

 

Kledd Naken mellom sider og troll

12067325_10155968792050012_437170247_nEtter yatzy i seksere hos anmeldere landet rundt var det i helga tid for å ta boka hjem til Øystese i Hardanger. Siderens hjembygd. Trollenes hjembygd, og hjembygda til handlingen i Kledd naken. For en mottakelse vi fikk! Huus bokhandel i Øystese solgte kasser på kasser med bøker, og på lørdag gikk vi faktisk tom for nynorsk. Det varmet et forfatterhjerte å få lov til å invitere Marit Reiersgård til denne idyllen. 

For en helg, og for noen uker det har vært siden jeg lanserte Kledd Naken den 18.september. Det føles som om jeg har blitt kastet rundt i en tørketrommel, og sett verden snurre utenfor det runde vinduet. Om og om igjen har jeg spurt meg selv om dette kan være sant? Ja, for dette var jeg ikke forberedt på. Terninger triller og lander på seksere gang på gang. Mennesker fra hele landet sender meg tilbakemeldinger som vitner om svært sterke leseopplevelser. Folk er forbannet for at det finnes bokhandlere der ute som ikke har tatt inn romanen.

Terningkast på femmere og seksere og fantastiske tilbakemeldinger.
Terningkast på femmere og seksere og fantastiske tilbakemeldinger.

At det er min tekst som berører så mange er fantastisk, men også uvirkelig. Det hele toppet seg nå i helgen. Jeg hadde en ekstra lanseringsfest i Øystese i Hardanger. Bakteppet for romanen min. Det finnes neppe et vakrere sted i dette landet. Det er jeg villig til å spise flere boksider på.
Jeg har vært redd. Å legge en så rå historie til en idyllisk bygd kunne ført til at folket fra Øystese snudde meg ryggen, men de forstod at dette er en historie som kan skje, og dessverre skjer i de fleste bygder og byer. Jeg kunne lagt historien til Haugesund eller Oslo, Ytre Enebakk eller på Gjøvik, men jeg ville legge den i det vakreste som finnes.

Tåka lå tykk nedover Kvamskogen  fredag ettermiddag. Jeg tenkte på Marit Reiersgård og mannen hennes som hadde tatt den lange turen over fjellet for å bokbade meg. Ja, ikke Per Arne da. Han var kun med på tur. Nettopp derfor håpet jeg at de ville få se Hardanger fra sin aller beste side. Jeg var litt skuffet over at værgudene ikke stod meg bi, men det var ikke Marit. Hun formelig strålte om kapp med den sola som gjemte seg bakom skyene. Dette var det perfekte landskap for en krimforfatter som henne.

- Det perfekte landskap for det perfekte mord, ifølge Reiersgård. Her bokbadet av bokbloggeir
– Det perfekte landskap for det perfekte mord, ifølge Reiersgård. Her bokbadet av bokbloggeir

– Herregud. Her kan en jo bare drepe mennesker og kaste dem på sjøen. Ikke en kjeft vil ane hvor de har blitt av. Bevis vil være umulig å oppdrive, gliste hun fornøyd, til stor gled for publikumet på «Makalaus».

Lokalet var stappfullt, og flere stabler med stoler måtte bæres inn slik at alle fikk plass. Det hører med til historien at «Makalaus» er puben som ligger i kjelleren under kafeen «Sutalaus». Begge lokalisert på kjøpesenteret Tunet som ligger midt i sentrum. Mye av romanen kretser rundt dette vakre bygget med brunbeiset villmarkspanel og gress på taket. Her hvor forfatteren av Kledd Naken ikke tør å gå alene på toalettet lenger.

Sissel og Endre. Noen bør melde den dama på The Voice.
Sissel og Endre. Noen bør melde den dama på The Voice.

Lanseringsfesten ble fantastisk kjekk. Bokbadet ble krydret med vakker sang fra den lokale artisten Sissel Huse, akkompagnert av Endre på gitar. Sistnevnte hadde jeg nok i tankene da jeg presenterte bandet «Ei bygd – Eit band» i romanen. Forfatteren leste selvfølgelig selv. Denne gangen på nynorsk. Det er det fine med å gi ut en roman på begge målformer. Jeg kan lese på den målformen folk foretrekker alt etter hvor jeg er på besøk. Etterpå samlet vi oss i lobbybaren på Hardangerfjord Hotel, hvor vinen var iskald og stemningen høy.

Det som gledet meg aller mest, var at de fleste som møtte opp var mennesker jeg ikke kjente fra før. At så mange tok turen til et litterært arrangement en fredagskveld er ikke de fleste forfattere i større byer forunt. Ja, Jo Nesbø og Tom Egeland og andre store stjerner får nok gjester uansett. Jeg er ikke der, men det føltes litt slik fredag og lørdag.

Forlegger Fredrik og meg i solen.
Forlegger Fredrik og meg i solen.

Lørdagen hørte Vår Herre min bønn. Gul sol, blått hav og hvit isbre var kulissene de besøkende fikk se. Jeg frydet meg. Prinseplene var saftige og deilige, sideren likeså. Det var et yrende folkeliv på Siderfestivalen, og jeg signerte bøker til krampen tok meg. Nynorsk er tøft. Ekstra tøft i bygder på Vestlandet, og til slutt var det faktisk tomt. Vi hadde ikke flere nynorskbøker. – Ein nynorsksiger, ifølge hun som ledet arrangementet.
Men, folk sluttet ikke å handle av den grunn. Hardanger er kjent for både snøras og steinras. Men i helga var det bokras!

En får nye venner også med denne hobbyen.
En får nye venner også med denne hobbyen.

Marit Reiersgård, som har skrevet to flotte krimbøker: Stolpesnø og Jenta uten hjerte, så ut til å kose seg skikkelig. Hardingene satte også pris på å få storfint besøk fra Lier. Riverton-nominerte forfattere frekventerer ikke daglig farlige vestlandsveier, selv om jeg er sikker på at dette ville landskapet ville gitt plottet deres en ekstra dimensjon. Kanskje Harry Hole, Bjørn Beltø eller Cato Isaksen burde tatt seg en tur? Varg Veum kunne sikkert vært guide. Han har bare en times kjøring fra Bergen.

Kledd naken stor

Marit Laupsa Huus på Huus bokhandel i bygda er iallefall klar for å ta imot flere forfattere. Det står ikke på gjestfriheten der i gården.

– Jeg har hatt store forfattere på loftet før, jeg, lo hun da jeg spurte.

Når gjestene har det bra, så har vertinnen det bra. Vi var begge gjester i Øystese denne helgen, men vi følte oss som hjemme.

– Du stjeler ikke bygda mi, var det siste jeg sa til krimforfatter Marit Reiersgård, før hun og hennes kjempekoselige ektemann returnerte til Lier. Jeg er ikke helt sikker på at hun hørte etter. Blikket flakket, eplekinnene glødet, og jeg mener jeg så en stenk av mord i blikket hennes da hun tok et siste overblikk over fjellene der hvor de ekte trollene bor.

 

Digital ordbok på nett

ordbokI intervjuet med  meg på Bok365 oppga jeg Språkrådet og UIO sin ordbok som en av favorittstedene mine på nettet. Sært? Kanskje det. Men den tid er forbi da jeg hadde hyllemeter med norske og engelske ordbøker i bokhylla.

I sommer da jeg oversatte romanen min fra bokmål til nynorsk, forelsket jeg meg i denne ordboka på nettet. Visste du at elever har lov til, og bør bruke denne ordboka på prøver og eksamen? Ennå er det noen som tror at det å bruke retteprogram og digitale ordbøker er fusk. Hva er en digital ordbok? Jo, det er det samme som en ordbok i papir bare at en slipper å bla for å finne det en skal ha.

Bokmål-Nynorskordboka til Språkrådet er genial fordi en får automatisk opp kjønn og bøyingsformer. Skriver en inn et ord og klikker «begge» på målformene, får en raskt vite om en kan bruke ordet på nynorsk eller bokmål. Kommer ikke ordet opp på den ønskede målformen, så må en lete etter andre uttrykk.

Liker du å skrive? Er du usikker på reform 2012 (nynorsk) så er dette et fantastisk hjelpemiddel. Ha oppe vinduet til ordboken når du skriver, og du vil raskt kunne korrekturlese og redigere egne tekster ved å skifte mellom ditt dokument og den digitale ordboka.

Burde vi innføre tvungen Niqab i Norge?

830362-3x2-940x627Det setter seg i magen hos en forfatter når så mange blir sinte, forbannet og gråter når de leser romanen jeg har skrevet. Det synes jeg er helt greit i denne saken.  Da har jeg oppnådd det jeg var ute etter. Jeg har ikke skrevet en koseroman for kvinner. Jeg forteller en historie fordi jeg ønsker å skape debatt. Menn som leser denne ser jeg opp til. Jeg ønsker å skape furore. Jeg ønsker at kvinner begynner å rope, skrike og bære seg: JEG HAR BLITT VOLDTATT! JEG VIL AT HAN SOM HAR FORGREPET SEG PÅ MEG SKAL STRAFFES! Jeg ønsker med hver eneste nerve i kroppen min at de aldri slutter å rope. Ikke før disse mennene forstår at de, på samme måte som at de ikke kan kjøre i fylla, rane en bank, myrde en uvenn, heller ikke ustraffet skal kunne voldta en kvinne.

Da jeg skrev manuset til Kledd Naken, måtte jeg flere ganger ta meg pauser. Det var tøft å leve seg inn i en kvinnes fortvilelse og maktesløshet og det var enda tøffere å leve seg inn i voldtektsmannens hode. Det var etter slike pauser jeg beit tenna sammen og fortsatte. Jeg ville fortelle denne historien fordi det er noe riv ruskende galt med samfunnet vårt når bare noen få orker å ringe politiet, gå gjennom en tøff legeundersøkelse, bli spurt om de mest intime og private ting, for til slutt å stå rakrygget og ta imot beskyldninger fra forsvarere i retten, møte blikket til ham som truet deg på livet om du våget å fortelle. Være fullstendig klar over at det også finnes overgripere i politiet, rettsvesenet, legestanden, ja over alt. Det må det gjøre når så mange blir voldtatt. Hver tiende kvinne sier de har blitt voldtatt.  Våre kriminelle og våre psykopater klarer vel ikke å få voldtatt alle de ca 200 000 kvinnene? Av disse har ca 180 000 voldtekter aldri blitt anmeldt. Det betyr at det går en del potensielle voldtektsmenn og lusker rundt oss, i hjemmet vårt, i nabolaget, i venneflokken, blant kollegene, i politiet og i rettsvesenet.

9788293325307Samtidig fordømmer vi nasjoner som kler sine kvinner i niquab og forfekter Sharialover og kvinneundertrykkelse. Hvor mye kvinneundertrykkelse driver vi med? Har kvinnen bare seg selv å takke for at hun ikke melder fra, eller er det noe med systemet som gjør at det føles umulig? Det får for store konsekvenser?

Vi har hørt det i rettsaler, i media og i venneflokken. De snakker om henne på bygda. Hun som tør å påstå at hun er voldtatt. De flyr på henne som åtseldyr. Hakker løs. Hun har jo seg selv å takke som ikke passet på slik at hun ikke ble voldtatt. Hun kunne kledd seg mer anstendig, ikke flørtet så mye og iallefall ikke blitt med en venn eller to på nachspill alene.  Vi har lært det fra vi var barn, har vi ikke? – De stakkars mennene har mye vanskeligere for å kontrollere lystene sine enn kvinner. Vi må for all del ikke flørte, for da må vi nesten regne med …

Kvinner over hele kloden blir voldtatt i dette øyeblikket, mens du sitter og leser det jeg skriver. Når lille Norge kan skilte med at ca 200 000 har blitt voldtatt en gang i løpet av livet, så er det svimlende tall som stiger opp fra Afrikas Stepper, fra London, New York og Tokio. Noen voldtas i krig, av psykopater og banditter, i religioners navn, men de aller fleste voldtas av sin etnisk norske mann, sin etnisk norske nabo, sin etnisk norske venn eller sin bror. Jeg vet litt om det, for jeg er kvinne. Men vi snakker ikke om det. Skammen er for stor.

Hvorfor er det bare  11% som reiser til voldtektsmottaket for å melde fra om voldtekten? En årsak som oppgis for at voldtekter ikke blir anmeldt, er at det ikke nytter. (Ole Kristian Hjemdal – forsker ved NKBTS)

Jammen. Det er jo straffbart å voldta i Norge? Vi har vel et fungerende rettssystem? Hvor finnes disse mennene som mener seg berettiget til å voldta oss kvinner?

De fleste er kjente overgripere og i nær omgangskrets eller familie. Det må jo bety at de finnes i politiet, i rettsvesenet, i juryer, i media, på kjøpesenteret,  på legesenter, ja, praktisk talt over alt. Er det en av dem som trekker på smilebåndet når jeg forteller  om Kledd Naken, og hvorfor jeg har skrevet en roman med et slikt tema? De som spør om jeg ikke har noe hyggeligere å skrive om? Eller de som flirer bredt når de ser bildet av kvinnen på forsiden sammen med tittelen Kledd Naken, og lurer på om det er en slags Fifty Shades of Grey.

Akkurat som jeg er sikker på at det finnes milliarder av menn der ute, som aldri ville ha krummet et hår på en kvinnes hode. Menn som hadde fulgt henne trygt hjem uansett hvor full, sexy og flørtende hun var, så vet jeg at det finnes alt for mange der ute som mener seg berettiget til å forsyne seg. Ta seg til rette når hun sover, når hun er for full til å si nei, når hun først sa ja, men etter en stund sa at hun ikke ville likevel. Det er jo ikke lov å ombestemme seg?

Hva da, når han i tillegg kanskje ikke tror at det er voldtekt det han driver med, fordi han ikke banker henne samtidig, eller han vet at voldtekten mest sannsynlig aldri blir anmeldt. 200 000 kvinner bærer på overgrepet alene fordi de ikke tror det nytter. Fordi de ikke orker å møte et rettssystem og et politi eller et nærmiljø som er infisert av tanken om at de fleste kvinner bør selv sørge for å ikke bli voldtatt. De burde ha kledd seg anstendig. Ikke friste menn med kort skjørt og langt vakkert hår. Burde vi kanskje innføre tvungen niqab i Norge. Kanskje med kuskhetsbelte i tillegg og en liten omskjæring for sikkerhetsskyld? Da bør det vel være håp om at disse mennene som har voldtatt 200 000 kvinner forstår at det ikke er fritt fram?  Ville det i isåfall ha gjort noen forskjell så lenge kvinner ikke tør å anmelde?

 

 

 

Hør etter når jeg sier NEI…

3874 × 4106 (1)Se for deg at du etter en fest blir brutalt voldtatt av en venn som du stoler på. Se for deg at denne vennen er omgangsvenn med lensmannen og alle andre du kjenner. Se for deg at du hadde drukket for mye på festen, og derfor var ute på egen hånd. Med andre ord: Sett deg selv i en situasjon hvor du ikke er i stand til å forhindre overgrepet. Dessverre er det slik de fleste voldtekter skjer. En kjent gjerningsmann som benytter anledningen når den byr seg. Vil noen tro deg om du forteller det? Vil du ha umiddelbar støtte av vennene dine, når også han er deres venn?
Min andre roman Kledd Naken som kommer 18.september på Comino Forlag tar for seg en slik situasjon. Iselin, småbarnsmamma, som lever i et godt og stabilt ekteskap opplever alle kvinners mareritt. I en liten bygd der alle kjenner alle blir hun brutalt voldtatt av en nær venn etter en bygdefest. Hva gjør en når voldtektsmannen ikke er en ukjent, men en som hvert øyeblikk kan stå i døren din, leke med barna dine, ta en pils med mannen din eller rett og slett bare observere deg?

Omslaget i nynorsk utgave. Bestill den på nynorsk ved å klikke på bildet
Omslaget i nynorsk utgave. Bestill den på nynorsk ved å klikke på bildet

Tør du fortelle at du ble voldtatt?
Jeg har prøvd å leve meg inn i Iselins liv etter denne brutale voldtekten, for om mulig å være i stand til å forklare hvorfor det er så få som anmelder. Hvor mange kjenner du som har fortalt deg at de har blitt voldtatt? Vi vet at ca 90% av alle voldtekter ikke blir anmeldt, og sannsynligvis bærer offeret dette med seg alene resten av livet. En mor, en datter, en tante eller en venninne. Bør vi snakke om det?
Hva er det som får noen menn til å tro at de faktisk kan ta seg til rette? Er det bøker ala Morgan Kane, hvor kvinnene stritter i mot, roper nei og skriker i smerte, før de plutselig smelter totalt og gir seg over i ren vellyst? Har vi ikke kommet lenger i 2015? Er bøker som Fifty Shades of Grey med på å underbygge en slik holdning til kvinner, at vi liker det røft og brutalt? Isåfall har min roman ingen verdi, og det blir liten forskjell på vårt samfunn og det samfunnet vi forakter for sin kvinneundertrykkelse. Hvilke signaler sender vi kvinner til menn når vi løper mann av huse for å skaffe oss koselesning som skildrer hvordan en kvinne til de grader underlegger seg en manns dominans og liker det? Er detaljene for få, smertene for lite detaljert?

18.september i haugesund og 2.oktober i Øystese er det lanseringsfester for boken. Du er hjertelig velkommen.
18.september i Haugesund og 2.oktober i Øystese er det lanseringsfester for boken. Du er hjertelig velkommen.

Er det ut å snakke om kjærlighet og sex i samme setning?
Ja, jeg er ikke født i går. Jeg vet at det finnes mennesker som liker den typen seksuell adspredelse, men jeg tør å påstå at de aller fleste av oss ønsker noe annet. Jeg må passe meg for å kalle det «noe normalt» eller kjærlighet og ømhet. Da kommer vi inn i klisjeene, og det vil vi ikke ha noe av. Ikke i en moderne verden som vi lever i. Ikke i et sivilisert samfunn hvor alle har sex med alle når de ønsker det. Kvinner som menn. Jeg skal ikke trekke inn Aune Sands bok. Han gjør ikke noen noe vondt. En voldtektsmann gjør det. Han er ikke nødvendigvis en psykopatisk gal person som planlegger voldtekt og påfølgende drap, gjerne med partering til dessert. De aller fleste voldtekstmenn er vanlige menn som deg. Med familie, jobb og et sosialt liv. Hva er deres unnskyldning? Hvem er vi som lar dem få lov å holde på. Som ikke tør anmelde. Som ikke tør å snakke om det? Det kan være tenåringsjenta som blir voldtatt på en fest av en ungdom som av en eller annen grunn trodde at hun ville når hun ikke sa nei, eller hun sa bare nei to ganger, ikke den tredje da han hadde truet med å fortelle hele venneflokken hvilken hore hun er.

Rivertonvinner Gard Sveen er en av flere forfattere som har blitt bergtatt av boken.
Rivertonvinner Gard Sveen er en av flere forfattere som har blitt bergtatt av boken.

Er politiet forutinntatt?
Klarer vi egentlig å sette oss inn i hvordan det føles å bli krenket på denne måten? Ja, sannsynligvis vil mange kvinner kunne gjøre det til en viss grad. Det er mange som har opplevd overgrep, og som aldri har fortalt det til noen. Hvordan har de det med seg selv disse kvinnene? Er du en av dem? Er du en av overgriperne?

Jeg har lest fagbøker og rettsdokumenter, dokumentarbøker og intervjuet noen av disse kvinnene. Mange som anmelder blir ikke trodd. Overgriperen har som oftest en bedre forklaring. Noen ganger er han faktisk ikke klar over at han hadde gjort noe galt. Trodde bare det skulle være slik. Er politiet lettlurt? Og hvem er det isåfall som er best utrustet til å slå i dem en plate? Noen ganger anmeldes menn ut fra hevnmotiv, men gir det politiet rett til å være forutinntatt eller greie flere under samme kam. At kvinnen ikke løper rett til politiet, gir det dem rett til å mistenke henne for falsk anmeldelse? Har du vært i den situasjonen?

Omslaget på bokmålsutgaven. Bestill den ved å klikke på bildet.
Omslaget på bokmålsutgaven. Bestill den ved å klikke på bildet.

Kanskje konen din har blitt voldtatt?
Jeg vil ha et svar. Ut fra det bildet jeg sitter igjen med har jeg skapt min Iselin. Mitt offer, for å prøve å leve meg inn i hvordan det kan være å bli voldtatt av en nær venn. Hvordan dette kan påvirke en selv, familie og hele samfunn. Det var vondt å skrive, og jeg er redd for at det er vondt å lese. Skal en bare la det være da? Så lenge det ikke gjelder din datter, din kone, din venninne eller noen andre du er glad i, så er det kanskje greiest å tie. Å ikke lese? Men vet du om det gjelder din datter, din kone eller noen andre du er glad i?

Jeg håper du er en av dem som tør å dykke ned i romanen min for i det minste å forstå litt mer. Kanskje du bestemmer deg for å snakke med din sønn om hvordan han skal behandle kvinner, og ikke bare snakke med din datter om hvordan hun ikke bør kle seg eller at hun må passe seg for å drikke for mye. Det er overgriperen som er kriminell. Ikke hun som kler seg i korte skjørt og bruker flere timer på badet på jakt etter den rette. På jakt etter den mannen som gjerne på privaten kan kalle underlivet hennes for jordbærmus og hvor hun hengivent leker seg med sommerprinsen. Hun har krav på at vi tør å snakke om hvorfor så mange kvinner blir voldtatt, hvorfor så mange får ødelagt livet sitt, hvorfor nesten ingen tør å anmelde. Jeg våger å påstå at vi ikke har kommet lenger enn at samfunnet eller bygdedyret fortsatt legger skylden på kvinnen, og ikke der den burde vært plassert fra tidenes morgen: På overgriperen.