Maestro løfter taktstokken til dødens melodi …

Diverse bilder og videoer fra mobil 752En uke er til ende i Spania, og et helt nytt år venter på oss når vi lander i Norge i morgen. El-ling som har stått på flyplassen og ventet  er forhåpentligvis ikke helt utladet av frost, storm, kulde og regn. Vi er iallefall ladet med solenergi og klar for nye utfordringer.

Vi holder fremdeles på å flytte inn i leiligheten vår her nede. Ennå har jeg ikke funnet roen til å skrive. Faktisk er dette første gangen jeg har framme pc-en siden vi kom ned her. Jeg har gjort alt annet, eller det vil si, jeg har ikke gjort noe annet enn å spise, sole meg og sove. Det var ikke bare El-lings batterier som trengte lades i juleferien. Jeg har funnet en norsk frisørsalong rett borti gaten her og har fikset litt på fasaden. Fantastisk kjekt å bli klippet av en dame fra Ulsteinvik, som spiller P7-Klem på radioen og som vet at det finnes et fotballag som heter FK-Haugesund. Her i dette fotballens mekka. Jeg var svært fornøyd både med resultat og pris.

Når ingen andre kunne, så tok Geir gjerne på seg rollen som bokbader av meg. Trygt og godt.
Når ingen andre kunne, så tok Geir gjerne på seg rollen som bokbader av meg. Trygt og godt.

Det har vært en travel høst. Full jobb som lærer, tentamenskjør både i norsk og engelsk mot jul, i tillegg til lansering av Kledd naken har kostet litt, men det har vært gøy. Nå har jeg sovet lenge og mye. I tillegg har jeg fått min dose solvitaminer og er klar for 2016. Oppfølgeren til Kledd naken er påbegynt, om enn så vidt. Etterhvert blir det tid til den, men akkurat nå er det min tur til å heie på verdens beste ektemann. Misforstå meg rett. Kledd naken er fremdeles svært oppegående og tilbakemeldingene er overveldende. På bokelskere.no har den fått det tredje beste terningsnitt av alle norske romaner utgitt i 2015. Den kan bestilles her, eller kjøpes på en bokhandel nær deg. Nå må jeg likevel klare å ha to tanker i hodet samtidig, og det pleier ikke være så vanskelig for oss kvinner har jeg hørt.

Allerede 15.januar er vi igang med boklanseringen til Geir Tangen. Geir er engasjert i mye, og ikke redd for å si i fra når han mener noe er galt. Foruten det er han en av de mest leste krimbloggerne i Norge. Han er tilfeldigvis min mann, noe som absolutt krever sitt, og nå debuterer han i tillegg selv som forfatter med Haugesundskrimmen Maestro.  Lanseringsfesten vil finne sted på Matbaren Brakstad i Haugesund, og Geir får besøk av selveste Hans Olav Lahlum, som kan mer enn å spille sjakk. Fyren har sin egen krimfestival, som vi flittig har besøkt hvert år. Anbefales virkelig. Lahlum vil bokbade Geir, og jeg er sikker på at Geir ikke har tenkt gjennom hvilke spørsmål krimdebutanten kan være nødt til å svare på. Her kan det komme overraskende trekk.

Det hele begynner her, og fra der av og ut kan alt skje...
Det hele begynner her, og fra der av og ut kan alt skje…

Handlingen i Maestro foregår på hele Haugalandet, hvor en småsprø seriemorder går løs. For all del, jeg har vel aldri hørt om seriemordere som ikke er sprø. Jeg håper iallefall at vi ikke når som helst kan treffe på en slik person i nærmiljøet, men hvem vet? Kanskje han finnes? Faktisk traff vi på en kar på julemarkedet som var kliss lik slik jeg har sett for meg denne Maestroen. Det var ingen behagelig opplevelse. Geir forsikret meg flere ganger den dagen at Maestro er en oppdiktet person, og at jeg visstnok kan ta det med ro. Nå er jeg ikke kjent for å være tøff og modig. En skjør og lettskremt krimelsker … der har du meg. Dessuten har jeg lest romanen til Geir, og jeg er enda ikke sikker på om dette har hendt eller kan hende i virkeligheten. Det er som om en ikke helt kan vite. Fiksjon, ja, men … nei, kanskje ikke. Romanen sitter i en stund, og en hiver seg ikke rundt for en ensom joggetur i Byheiene med en gang en har lest siste side. Litt ekkelt å tenke på at jeg lever under samme tak som han som har fantasert seg frem til dette.

Forfatterekteparet ble årets kremmer på julemarkedet. Nå er vi klar for et nytt spennende år. Godt nyttår.
Forfatterekteparet ble årets kremmer på julemarkedet. Nå er vi klar for et nytt spennende år. Godt nyttår.

Jeg har vært heldig å få følge romanen fra første utkast og til det den har blitt nå, og jeg er imponert. Først og fremst er jeg imponert på samme måte som jeg er av alle andre som skriver krim. Det er så mange tråder som krever tålmodighet og en god porsjon analytiske evner.  En skal jo helst lure leseren. Etter min mening har Geir klart det. Maestro er spennende. Du sitter aldri helt nedpå mens du leser. Handlingen er ganske original på sitt vis, samtidig som den inneholder alt vi som krimelskere kjenner og vil ha mer av. En forbrytelse og flere som blir oppklart etterhvert. Passelig med blod og galskap og tempo. Selv om jeg ikke skriver slike kompliserte historier som  en kriminalroman er, så har jeg lest enormt mange krimbøker i mitt liv. Aldri har jeg møtt på noe lignende …, eller kanskje har jeg det? Er jammen ikke helt sikker, men en ting er iallfall sikkert; Forfatterekteparet Tangen og Matre går en ny spennende årstid i møte. Innen vi igjen er i Spania for å slikke sol i påsken, har vi fått svar på om andre enn meg og de få utvalgte kriminalforfatterne, som er sitert under her, syntes at Geir fikk det til.

Noen eminente krimforfattere har lest MAESTRO allerede og sier dette:

Et overraskende, komplekst og bra plot. Forrykende opprulling! (Frode Eia Larsen)

Koste meg stort med Maestro. Jeg ble lurt trill rundt. Selvfølgelig måtte det være sånn det hang sammen … skjønte jeg for sent.
(Gard Sveen)

Jeg likte dette plottet. Det var fikst og originalt. Tangen skriver flott, og handlingen har godt driv, med overraskende vendinger helt fram til siste slutt.
(Frode Granhus)

Imponerende debut. Spennende historie, gode miljøskildringer og en avslutning som nekter å gi slipp på leseren frem til siste side.
(Ørjan N. Karlsson)

Boken kan kjøpes i alle landets bokhandlere fra 15.januar. Har de den ikke inne, så be dem bestille. Får du ikke tak i den der, så ta kontakt med MATA forlag: postmaster@mataforlag.no eller Geir på tlf: 41338218

Til alle mine lesere. Tusen takk for fantastiske tilbakemeldinger på Kledd naken. Jeg er ydmyk og litt satt ut. Ønsker dere alle et gledelig Godt Nyttår.

 

Å tette hull og mangler…

Langtur til Tysvær

I dag har jeg vært på langtur med sykkelen min. 4.mil innover Haugalandet  og vakre Tysvær. Det fantastsike med slike turer, er at en oppdager små detaljer som en ellers ikke ser. For eksempel så ante ikke jeg at sykkel- og gangstien fra Skre til Førresfjorden trenger ny asfalt.
Det ristet sånn i nedoverbakken at jeg, om det hadde vært riktig tidspunkt i måneden, lett kunne lagt noen egg i veibanen.
Visste du forresten at det på strekningen Frakkagjerdet – Aksdal er et hull midt i gangstien? Nå vet du det, for jeg har sett det i dag. Akkurat fordi jeg har syklet strekningen. Sa jeg forresten at det var FIRE mil jeg syklet?
Tenk om Tysvær kommune hadde hatt slik konsulent som jeg har. En som var ute med ett mål for øye: Finne ut hvor det var feil og mangler, slik at leseren /sykkelisten fikk en best mulig opplevelse?
Jeg må rette feilene konsulenten har funnet i romanen min, og vedlikeholdsavdelingen i Tysvær kunne tatt med seg en bøtte asfalt under armen og reparert der konsulenten hadde funnet feil.
Om romanen min var full av feil og mangler, ville det nok ført til at færre gadd å lese boken, og iallefall ville de ikke fått en god leseopplevelse.
Jeg er sikker på, uten at jeg har studert forskning på området, at om gangstiene hadde vært bra og uten feil og mangler, ville det ført til at flere ville ha syklet.
Når en leser, så henger en seg kanskje opp i feilene, og en får ikke med seg det forfatteren vil fortelle. Når jeg sykler, så ville jeg gjerne skuet over Aksdalsvannet, sett holmer og skjær i Førresfjorden, en og annen båt tøffe forbi, og ikke minst smilt fint til han andre sykelisten som jeg traff. Han kan godt ha vært kjempestilig og bent frem sexy. Tenk på det? Hvilken opplevelse kunne jeg fått på sykkelturen? I stedet så jeg bare skyggen av han jeg passerte, for begge var opptatt med å kikke ned for ikke å kjøre seg fast i et hull.

Min IronWoman. Kanskje mamma også kan bli sprek?

Nå er jeg gift og har det bra, men tenk om jeg ikke var det? Hva kunne jeg ikke gått glipp av? Vi kunne hilst, slått av en prat og kanskje truffet hverandre igjen, for felles sykling en annen gang. Om noen må lese en bok full i feil, så gidder de kanskje ikke å lese bøker senere, iallefall ikke av den forfatteren. Det vil ikke ramme andre enn forfattern,e og gjerne en og annen med lese/skrivevansker som ikke får den lesetreningen en behøver. Akkurat på samme måte som en som ikke tør å sykle, ikke vil få den treningen han har behov for.

Med tanke på samfunnsøkonomisk gevinst, og ikke minst miljøhensyn, så ville det vært fint om den bøtta med asfalt ble båret ut. Jeg krever ikke mye, men har lov å drømme om at en dag, så vil jeg kjenne lukten av nylagt asfalt når jeg triller innover Tysvær. Da skal jeg løfte hodet og ta inn all den vakre naturen som de har å by på. Jeg treffer nok aldri HAN igjen på sykkelstien, men det gjør ingenting… Jeg er godt gift.

Ellers er det med sykling som med skriving. Når en er ferdig med jobben, har en vondt i både rygg og i skuldre. En har bare lyst til å sove, for hodet

Drikkepause ved Toskatjønn

er helt tomt. Baken verker etter å ha sittet for lenge i ro. Da kan det være lurt å bevege litt på kroppen for å møre opp. Hva med en joggetur? Da kan kanskje jeg  bli like flink som min datter, Christine Lampe, som fullførte IronMan 70,3, med glans. En tanke slår meg:
– De har nok bedre sykkel-og gangstier i Oslo, der hun bor. Vel, jeg får vente litt til jeg da. PUH!