Jeg ber for de gamle og setter min lit til ungdommen…

Foto: VIKO - NTNU
Foto: VIKO – NTNU

 

Er du en av dem som leser overskrifter og trykker på del? I dag har jeg lyst til å slå et slag for kildekritikk. Som lærer bruker jeg en del tid på å lære mine elever hva gode og dårlige kilder er. Det er nemlig slik at ikke alt som står på Internett er sant.

Da vi var ungdommer fikk vi vite nytt fra nyheter i radio og tv, samt aviser og lærebøker. De kunne vi stole på. Under 2.verdenskrig da Tyskland hadde okkupert Norge kunne vi ikke det. Enkelt. Fred: En stoler på media. Krig: En stoler ikke på media.

Slik er det ikke der ute lenger. Du og jeg er vår egen media så mye vi vil. Er vi gode nok så kan vi regne med at mennesker som ikke fulgte med i timen (ikke metafor) går fem på.
Kunnskapsmennesket er den som er i stand til å tenke kritisk basert på den kunnskapen en har ervervet seg ved skolegang og pålitelige kilder. I dag er vi omgitt med informasjon fra alle kanter. Hvem som helst kan snekre sammen en artikkel, klippe og lime halvsannheter og sette dem sammen til den virkeligheten de ønsker å formidle. Den hjemmesnekra «sannheten» blir så presentert som fakta på Facebook, på nettsider eller på blogger som denne.

Vi har en fri presse. Vi er ikke underlagt sensur i dette landet. Regjeringen eier ikke media, men media har visse retningslinjer å gå etter. Det skal være sant det som formidles og en skal ikke villede folk med informasjon.

Men i dag er ikke media bare VG, Dagbladet, Aftenposten, lokalavisa di eller Tv-kanaler som kan fotfølges av presseetiske politi og vær varsom-plakater. I dag er media også deg og meg på godt og vondt.
Om jeg påstår noe i bloggen min,  underbygger det med god argumentasjon og i tillegg viser til diverse kilder og forskning, så ser det kanskje bra ut. Det betyr ikke at det jeg skriver er sant. Jeg kan påstå mye. Kan jeg litt om retorikk og om hvordan en  overbeviser mennesker ved å vri litt på virkeligheten, så kan det jeg skriver være svært så troverdig. Det betyr likevel ikke at jeg har rett.

Når mennesker blir sammenlignet med skadedyr Foto: kristelig dablad dk
Når mennesker blir sammenlignet med skadedyr
Foto: kristelig dagblad dk

Når du leser en artikkel på nettet om en sak så er det din forbannede plikt å sjekke kildene før du sprer nyheten videre. At noen kaller seg Frieord.no, document.no eller noe annet som ser fint og flott ut, og lager seg en flott nettside, så betyr det ikke at det de skriver om er sannheter.

En tommelfingerregel er å sjekke ut hvem som står bak og er ansvarlig redaktør for siden eller forfatter av artikkelen. Til og med lærebøkene sjekker vi forfatteren til. En lærebok i dag er ikke godkjent av utdanningsdirektoratet slik den kanskje var da du gikk på skolen. Det er derfor lurt å sjekke ut hvilken bakgrunn den som har skrevet den har.

lunsaltivspng1[1]Går en forfatterne til diverse nettartikler i saumene, kan en få seg en real overraskelse. Et klikk på en overskrift som sjokkerer deg, får deg til å dele og vips så er du med på å spre falske nyheter og hatpropaganda. Mange av artiklene som florerer på Facebook om dagen dreier seg om flyktninger. I årene før 2. verdenskrig hadde vi også folkegrupper på flukt. Jøder, homofile, sigøynere osv. Den gangen var det Nazistene som benyttet seg av situasjonen i det lutfattige Europa. De klarte å overbevise vanlige mennesker om at noen av oss er mer verdt enn andre, og at flyktninger/jødene var ute etter å skade oss. De trengte syndebukker for å komme til makten. De klarte det.
– Ja, men jeg er jo ikke nazist, tenker du. – Jeg må jo få mene det jeg vil og dele det jeg vil i et land med ytringsfrihet?

Ja, det må du jo, men la oss se litt på hva Nazisme er.

En politisk ideologi eller verdensanskuelse som kjennes ved rasisme basert på at den ariske rase er overlegen andre. Den baseres på antisemittisme og jødehat, diktatur og forherligelse av krig og vold. Den er i slekt med fascismen. Av de du kanskje kjenner til fra historietimene som representerte et slikt syn var Hitler og Quisling. Flere av artiklene som nå står og lese har redaktører og forfattere som støtter denne ideologien.

Før var det ikke mulig å spre slike teorier i en slik fart som nå. Hitler og hans diktatur klarte det ved hjelp av overtakelse/kontroll av medier. De tvang lærere i skolen til å undervise i nazismens lære ved at om de nektet, så ble de drept. Et eksempel på propaganda laget for å spre frykt og hat mot jødene er en film som denne.

Foto: Fn.no
Foto: Fn.no

En kan spørre seg hvordan tyskere og andre europeere, mange flere enn det vi liker å tro, lot seg forlede til å støtte et slikt regime og et slikt tankesett. Vi vet alle hva det endte i. Hvert år loser vi ungdommene våre avgårde til Polen og Auschwitz med De hvite bussene for å vise dem historien, for at de skal treffe sannhetsvitner og i håp om at det aldri skal skje igjen.

Noe i tiden tyder på at historien er i ferd med å gjenta seg. Hatet florerer i kommentarfeltene på facebook. Ikke fra høyreekstreme organisasjoner alene, men fra mødre og fedre, tanter og onkler og vanlige mennesker som forakter alt det som Nazi-Tyskland stod for.
Nå, mens du sitter og leser dette, drives tusenvis av mennesker på flukt fra IS. Har du satt deg inn i hva IS har for en politisk/religiøs ideologi? I tilfelle svaret er ja, hvor har du hentet denne kunnskapen? På Facebook?

IS ønsker at alle som ikke lever etter Sharialover bør forsvinne fra jordens overflate. De som jages er mennesker fra alle religioner og folkegrupper, men aller mest muslimer. Muslimer i Syria, kvinner, barn og familiefedre blir torturert, voldtatt, og drept fordi de nekter å underordne seg IS og deres regime. Akkurat som lærere, forfattere, motstandsmenn som Max Manus nektet å underordne seg Nazismen.

Foto: Miff
Foto: Miff

De som ikke er med på galskapen blir henrettet. IS gidder ikke en gang å bygge konsentrasjonsleirer. De plaffer mennesker ned der de står og går. Disse menneskene trenger beskyttelse. Verden er taus. Folk er redde. Verden lukker øyne og ører. Vil ikke se hva som foregår. Vil ikke vite. Akkurat som under Hitlers terror.

I dag kan mennesker spre nazipropaganda fritt på nettet. Kunnskapen din er det du vet eller ikke vet. Den kan du bruke til å slå tilbake. Du må vite hvordan du sjekker kilder. Du må ha kunnskap om fortiden for å forstå de mekanismene som nå driver helt vanlige mennesker inn i nazismens klør. Du vil ikke se det. Du er jo ikke nazist? Nei, jeg er sikker på at de færreste som spyttet på jødene på slutten av trettiårene følte seg som nazister. De var bare overbevist, og de hadde ikke kunnskap nok til å forstå galskapen.

Nå får du gi deg Agnes. Dette er oppspinn. Jeg er i stand til å tenke selv.

Det håper jeg at du er. At neste gang du leser en artikkel om at gamle har måttet flytte ut av sykehjem for å gi plass til asylsøkere og flyktninger, sjekker kilden, forfatteren og redaktøren bak nettstedet. Ring gjerne ordfører eller rådmann i den kommunen det gjelder. Du vil nok få et mer nyansert svar.

Jeg håper journalister i våre medier trør varsomt når de lager tabloide overskrifter om noen få asylsøkere som protesterer mot dårlig mat. Sytepaver finnes i vårt samfunn, så hvorfor skulle det ikke finnes blant alle folkegrupper. Dessuten trenger vi adskillig mindre påkjenninger enn våre asylsøkere før vi roper på at staten må komme med putene og sy dem godt fast under armene våre. Å nøre opp under tanken om at noen folkegrupper er snyltere og skadedyr, og ikke har samme rett til jorden, luften, vannet og solen som oss, er å nøre opp under at historien kan gjenta seg.

Hva skal vi gjøre spør jeg deg, du som villig deler denne typen propaganda uten å sjekke fakta, uten at du kjenner en eneste flyktning og uten at du kjenner til den som har skrevet artikkelen.
Synes du vi skal samle våre hærer, stille oss i strandkanten ved det vakre Middelhavet og skyte flyktningene etterhvert som de kommer i land? Eller kanskje vi kan ta oppgjøret lenger utpå havet, så slipper vi å rydde opp i alt sølet?

Tenker du at vi kanskje bør få fart på Auschwitz og Bergen Belsen? Toge dem inn over kontinentet. Skille kvinner og barn fra mennene. Trekke ut tennene slik at vi kan hente ut den siste rest av ressurser fra et kontinent vi allerede har forsynt oss av som gribber. Nei, jeg tror ikke at du tenker det. Du har det bare så innmari godt, og har ikke så lyst å dele. Det passer ikke nå. Snart jul og greier.

Heldigvis så ser jeg ungdommer i skolen som har kunnskap nok til å sjekke kilder, ungdommer som har mer kunnskap om historien og hvilke mekanismer som fører til hjernevasking og hat enn det du og jeg fikk lære på skolen.

Bergen Belsen - Massegrav i bakgrunnen Foto: Wikipedia
Bergen Belsen – Massegrav i bakgrunnen
Foto: Wikipedia

Jeg setter min lit til disse ungdommene. Disse flinke guttene og pikene som leser leksa si for å få bedre og bedre karakterer. Kanskje det kommer noe godt ut av «flink pike syndromet»? De lærer seg å tenke selv og reflektere over det de leser. Kunnskapsløshet er nemlig noe av det farligste som finnes. Du som pugget salmer og leste Luthers lille katekisme på skolen. Du som hadde en lesebok som omfattet de fleste fag, og hvor innholdet var godkjent av undervisningsmyndighetene før du fikk lese.  Du som synes at det er en katastrofe for landet vårt at våre ungdommer scorer dårligere enn Finland på noen nasjonale tester. Du som ikke er klar over at norske ungdommer ligger i verdenstoppen i å forstå hva demokrati er og i å forstå hvordan et samfunn fungerer. Du bør lytte til din sønn eller datter, om de er av dem som følger med i timen. Bokstavelig talt.

De kan lære deg hvordan du skal sjekke kilder i dag? De kan vise deg hvordan konspirasjonsteorier kan plukkes fra hverandre og hvem som skjuler seg bak. Dette lærer de nemlig på skolen.

Om du ikke er interessert, og heller vil fortsette å nøre opp og spre hatet, så kan du jo kikke innom denne artikkelen. The final solution. Det er kanskje plass til noen massegraver til?

Dessuten … det kan jo hende at alt jeg sier er oppspinn. Hvem er vel jeg?

 

 

 

 

 

Burde vi innføre tvungen Niqab i Norge?

830362-3x2-940x627Det setter seg i magen hos en forfatter når så mange blir sinte, forbannet og gråter når de leser romanen jeg har skrevet. Det synes jeg er helt greit i denne saken.  Da har jeg oppnådd det jeg var ute etter. Jeg har ikke skrevet en koseroman for kvinner. Jeg forteller en historie fordi jeg ønsker å skape debatt. Menn som leser denne ser jeg opp til. Jeg ønsker å skape furore. Jeg ønsker at kvinner begynner å rope, skrike og bære seg: JEG HAR BLITT VOLDTATT! JEG VIL AT HAN SOM HAR FORGREPET SEG PÅ MEG SKAL STRAFFES! Jeg ønsker med hver eneste nerve i kroppen min at de aldri slutter å rope. Ikke før disse mennene forstår at de, på samme måte som at de ikke kan kjøre i fylla, rane en bank, myrde en uvenn, heller ikke ustraffet skal kunne voldta en kvinne.

Da jeg skrev manuset til Kledd Naken, måtte jeg flere ganger ta meg pauser. Det var tøft å leve seg inn i en kvinnes fortvilelse og maktesløshet og det var enda tøffere å leve seg inn i voldtektsmannens hode. Det var etter slike pauser jeg beit tenna sammen og fortsatte. Jeg ville fortelle denne historien fordi det er noe riv ruskende galt med samfunnet vårt når bare noen få orker å ringe politiet, gå gjennom en tøff legeundersøkelse, bli spurt om de mest intime og private ting, for til slutt å stå rakrygget og ta imot beskyldninger fra forsvarere i retten, møte blikket til ham som truet deg på livet om du våget å fortelle. Være fullstendig klar over at det også finnes overgripere i politiet, rettsvesenet, legestanden, ja over alt. Det må det gjøre når så mange blir voldtatt. Hver tiende kvinne sier de har blitt voldtatt.  Våre kriminelle og våre psykopater klarer vel ikke å få voldtatt alle de ca 200 000 kvinnene? Av disse har ca 180 000 voldtekter aldri blitt anmeldt. Det betyr at det går en del potensielle voldtektsmenn og lusker rundt oss, i hjemmet vårt, i nabolaget, i venneflokken, blant kollegene, i politiet og i rettsvesenet.

9788293325307Samtidig fordømmer vi nasjoner som kler sine kvinner i niquab og forfekter Sharialover og kvinneundertrykkelse. Hvor mye kvinneundertrykkelse driver vi med? Har kvinnen bare seg selv å takke for at hun ikke melder fra, eller er det noe med systemet som gjør at det føles umulig? Det får for store konsekvenser?

Vi har hørt det i rettsaler, i media og i venneflokken. De snakker om henne på bygda. Hun som tør å påstå at hun er voldtatt. De flyr på henne som åtseldyr. Hakker løs. Hun har jo seg selv å takke som ikke passet på slik at hun ikke ble voldtatt. Hun kunne kledd seg mer anstendig, ikke flørtet så mye og iallefall ikke blitt med en venn eller to på nachspill alene.  Vi har lært det fra vi var barn, har vi ikke? – De stakkars mennene har mye vanskeligere for å kontrollere lystene sine enn kvinner. Vi må for all del ikke flørte, for da må vi nesten regne med …

Kvinner over hele kloden blir voldtatt i dette øyeblikket, mens du sitter og leser det jeg skriver. Når lille Norge kan skilte med at ca 200 000 har blitt voldtatt en gang i løpet av livet, så er det svimlende tall som stiger opp fra Afrikas Stepper, fra London, New York og Tokio. Noen voldtas i krig, av psykopater og banditter, i religioners navn, men de aller fleste voldtas av sin etnisk norske mann, sin etnisk norske nabo, sin etnisk norske venn eller sin bror. Jeg vet litt om det, for jeg er kvinne. Men vi snakker ikke om det. Skammen er for stor.

Hvorfor er det bare  11% som reiser til voldtektsmottaket for å melde fra om voldtekten? En årsak som oppgis for at voldtekter ikke blir anmeldt, er at det ikke nytter. (Ole Kristian Hjemdal – forsker ved NKBTS)

Jammen. Det er jo straffbart å voldta i Norge? Vi har vel et fungerende rettssystem? Hvor finnes disse mennene som mener seg berettiget til å voldta oss kvinner?

De fleste er kjente overgripere og i nær omgangskrets eller familie. Det må jo bety at de finnes i politiet, i rettsvesenet, i juryer, i media, på kjøpesenteret,  på legesenter, ja, praktisk talt over alt. Er det en av dem som trekker på smilebåndet når jeg forteller  om Kledd Naken, og hvorfor jeg har skrevet en roman med et slikt tema? De som spør om jeg ikke har noe hyggeligere å skrive om? Eller de som flirer bredt når de ser bildet av kvinnen på forsiden sammen med tittelen Kledd Naken, og lurer på om det er en slags Fifty Shades of Grey.

Akkurat som jeg er sikker på at det finnes milliarder av menn der ute, som aldri ville ha krummet et hår på en kvinnes hode. Menn som hadde fulgt henne trygt hjem uansett hvor full, sexy og flørtende hun var, så vet jeg at det finnes alt for mange der ute som mener seg berettiget til å forsyne seg. Ta seg til rette når hun sover, når hun er for full til å si nei, når hun først sa ja, men etter en stund sa at hun ikke ville likevel. Det er jo ikke lov å ombestemme seg?

Hva da, når han i tillegg kanskje ikke tror at det er voldtekt det han driver med, fordi han ikke banker henne samtidig, eller han vet at voldtekten mest sannsynlig aldri blir anmeldt. 200 000 kvinner bærer på overgrepet alene fordi de ikke tror det nytter. Fordi de ikke orker å møte et rettssystem og et politi eller et nærmiljø som er infisert av tanken om at de fleste kvinner bør selv sørge for å ikke bli voldtatt. De burde ha kledd seg anstendig. Ikke friste menn med kort skjørt og langt vakkert hår. Burde vi kanskje innføre tvungen niqab i Norge. Kanskje med kuskhetsbelte i tillegg og en liten omskjæring for sikkerhetsskyld? Da bør det vel være håp om at disse mennene som har voldtatt 200 000 kvinner forstår at det ikke er fritt fram?  Ville det i isåfall ha gjort noen forskjell så lenge kvinner ikke tør å anmelde?

 

 

 

Hør etter når jeg sier NEI…

3874 × 4106 (1)Se for deg at du etter en fest blir brutalt voldtatt av en venn som du stoler på. Se for deg at denne vennen er omgangsvenn med lensmannen og alle andre du kjenner. Se for deg at du hadde drukket for mye på festen, og derfor var ute på egen hånd. Med andre ord: Sett deg selv i en situasjon hvor du ikke er i stand til å forhindre overgrepet. Dessverre er det slik de fleste voldtekter skjer. En kjent gjerningsmann som benytter anledningen når den byr seg. Vil noen tro deg om du forteller det? Vil du ha umiddelbar støtte av vennene dine, når også han er deres venn?
Min andre roman Kledd Naken som kommer 18.september på Comino Forlag tar for seg en slik situasjon. Iselin, småbarnsmamma, som lever i et godt og stabilt ekteskap opplever alle kvinners mareritt. I en liten bygd der alle kjenner alle blir hun brutalt voldtatt av en nær venn etter en bygdefest. Hva gjør en når voldtektsmannen ikke er en ukjent, men en som hvert øyeblikk kan stå i døren din, leke med barna dine, ta en pils med mannen din eller rett og slett bare observere deg?

Omslaget i nynorsk utgave. Bestill den på nynorsk ved å klikke på bildet
Omslaget i nynorsk utgave. Bestill den på nynorsk ved å klikke på bildet

Tør du fortelle at du ble voldtatt?
Jeg har prøvd å leve meg inn i Iselins liv etter denne brutale voldtekten, for om mulig å være i stand til å forklare hvorfor det er så få som anmelder. Hvor mange kjenner du som har fortalt deg at de har blitt voldtatt? Vi vet at ca 90% av alle voldtekter ikke blir anmeldt, og sannsynligvis bærer offeret dette med seg alene resten av livet. En mor, en datter, en tante eller en venninne. Bør vi snakke om det?
Hva er det som får noen menn til å tro at de faktisk kan ta seg til rette? Er det bøker ala Morgan Kane, hvor kvinnene stritter i mot, roper nei og skriker i smerte, før de plutselig smelter totalt og gir seg over i ren vellyst? Har vi ikke kommet lenger i 2015? Er bøker som Fifty Shades of Grey med på å underbygge en slik holdning til kvinner, at vi liker det røft og brutalt? Isåfall har min roman ingen verdi, og det blir liten forskjell på vårt samfunn og det samfunnet vi forakter for sin kvinneundertrykkelse. Hvilke signaler sender vi kvinner til menn når vi løper mann av huse for å skaffe oss koselesning som skildrer hvordan en kvinne til de grader underlegger seg en manns dominans og liker det? Er detaljene for få, smertene for lite detaljert?

18.september i haugesund og 2.oktober i Øystese er det lanseringsfester for boken. Du er hjertelig velkommen.
18.september i Haugesund og 2.oktober i Øystese er det lanseringsfester for boken. Du er hjertelig velkommen.

Er det ut å snakke om kjærlighet og sex i samme setning?
Ja, jeg er ikke født i går. Jeg vet at det finnes mennesker som liker den typen seksuell adspredelse, men jeg tør å påstå at de aller fleste av oss ønsker noe annet. Jeg må passe meg for å kalle det «noe normalt» eller kjærlighet og ømhet. Da kommer vi inn i klisjeene, og det vil vi ikke ha noe av. Ikke i en moderne verden som vi lever i. Ikke i et sivilisert samfunn hvor alle har sex med alle når de ønsker det. Kvinner som menn. Jeg skal ikke trekke inn Aune Sands bok. Han gjør ikke noen noe vondt. En voldtektsmann gjør det. Han er ikke nødvendigvis en psykopatisk gal person som planlegger voldtekt og påfølgende drap, gjerne med partering til dessert. De aller fleste voldtekstmenn er vanlige menn som deg. Med familie, jobb og et sosialt liv. Hva er deres unnskyldning? Hvem er vi som lar dem få lov å holde på. Som ikke tør anmelde. Som ikke tør å snakke om det? Det kan være tenåringsjenta som blir voldtatt på en fest av en ungdom som av en eller annen grunn trodde at hun ville når hun ikke sa nei, eller hun sa bare nei to ganger, ikke den tredje da han hadde truet med å fortelle hele venneflokken hvilken hore hun er.

Rivertonvinner Gard Sveen er en av flere forfattere som har blitt bergtatt av boken.
Rivertonvinner Gard Sveen er en av flere forfattere som har blitt bergtatt av boken.

Er politiet forutinntatt?
Klarer vi egentlig å sette oss inn i hvordan det føles å bli krenket på denne måten? Ja, sannsynligvis vil mange kvinner kunne gjøre det til en viss grad. Det er mange som har opplevd overgrep, og som aldri har fortalt det til noen. Hvordan har de det med seg selv disse kvinnene? Er du en av dem? Er du en av overgriperne?

Jeg har lest fagbøker og rettsdokumenter, dokumentarbøker og intervjuet noen av disse kvinnene. Mange som anmelder blir ikke trodd. Overgriperen har som oftest en bedre forklaring. Noen ganger er han faktisk ikke klar over at han hadde gjort noe galt. Trodde bare det skulle være slik. Er politiet lettlurt? Og hvem er det isåfall som er best utrustet til å slå i dem en plate? Noen ganger anmeldes menn ut fra hevnmotiv, men gir det politiet rett til å være forutinntatt eller greie flere under samme kam. At kvinnen ikke løper rett til politiet, gir det dem rett til å mistenke henne for falsk anmeldelse? Har du vært i den situasjonen?

Omslaget på bokmålsutgaven. Bestill den ved å klikke på bildet.
Omslaget på bokmålsutgaven. Bestill den ved å klikke på bildet.

Kanskje konen din har blitt voldtatt?
Jeg vil ha et svar. Ut fra det bildet jeg sitter igjen med har jeg skapt min Iselin. Mitt offer, for å prøve å leve meg inn i hvordan det kan være å bli voldtatt av en nær venn. Hvordan dette kan påvirke en selv, familie og hele samfunn. Det var vondt å skrive, og jeg er redd for at det er vondt å lese. Skal en bare la det være da? Så lenge det ikke gjelder din datter, din kone, din venninne eller noen andre du er glad i, så er det kanskje greiest å tie. Å ikke lese? Men vet du om det gjelder din datter, din kone eller noen andre du er glad i?

Jeg håper du er en av dem som tør å dykke ned i romanen min for i det minste å forstå litt mer. Kanskje du bestemmer deg for å snakke med din sønn om hvordan han skal behandle kvinner, og ikke bare snakke med din datter om hvordan hun ikke bør kle seg eller at hun må passe seg for å drikke for mye. Det er overgriperen som er kriminell. Ikke hun som kler seg i korte skjørt og bruker flere timer på badet på jakt etter den rette. På jakt etter den mannen som gjerne på privaten kan kalle underlivet hennes for jordbærmus og hvor hun hengivent leker seg med sommerprinsen. Hun har krav på at vi tør å snakke om hvorfor så mange kvinner blir voldtatt, hvorfor så mange får ødelagt livet sitt, hvorfor nesten ingen tør å anmelde. Jeg våger å påstå at vi ikke har kommet lenger enn at samfunnet eller bygdedyret fortsatt legger skylden på kvinnen, og ikke der den burde vært plassert fra tidenes morgen: På overgriperen.