Burde vi innføre tvungen Niqab i Norge?

830362-3x2-940x627Det setter seg i magen hos en forfatter når så mange blir sinte, forbannet og gråter når de leser romanen jeg har skrevet. Det synes jeg er helt greit i denne saken.  Da har jeg oppnådd det jeg var ute etter. Jeg har ikke skrevet en koseroman for kvinner. Jeg forteller en historie fordi jeg ønsker å skape debatt. Menn som leser denne ser jeg opp til. Jeg ønsker å skape furore. Jeg ønsker at kvinner begynner å rope, skrike og bære seg: JEG HAR BLITT VOLDTATT! JEG VIL AT HAN SOM HAR FORGREPET SEG PÅ MEG SKAL STRAFFES! Jeg ønsker med hver eneste nerve i kroppen min at de aldri slutter å rope. Ikke før disse mennene forstår at de, på samme måte som at de ikke kan kjøre i fylla, rane en bank, myrde en uvenn, heller ikke ustraffet skal kunne voldta en kvinne.

Da jeg skrev manuset til Kledd Naken, måtte jeg flere ganger ta meg pauser. Det var tøft å leve seg inn i en kvinnes fortvilelse og maktesløshet og det var enda tøffere å leve seg inn i voldtektsmannens hode. Det var etter slike pauser jeg beit tenna sammen og fortsatte. Jeg ville fortelle denne historien fordi det er noe riv ruskende galt med samfunnet vårt når bare noen få orker å ringe politiet, gå gjennom en tøff legeundersøkelse, bli spurt om de mest intime og private ting, for til slutt å stå rakrygget og ta imot beskyldninger fra forsvarere i retten, møte blikket til ham som truet deg på livet om du våget å fortelle. Være fullstendig klar over at det også finnes overgripere i politiet, rettsvesenet, legestanden, ja over alt. Det må det gjøre når så mange blir voldtatt. Hver tiende kvinne sier de har blitt voldtatt.  Våre kriminelle og våre psykopater klarer vel ikke å få voldtatt alle de ca 200 000 kvinnene? Av disse har ca 180 000 voldtekter aldri blitt anmeldt. Det betyr at det går en del potensielle voldtektsmenn og lusker rundt oss, i hjemmet vårt, i nabolaget, i venneflokken, blant kollegene, i politiet og i rettsvesenet.

9788293325307Samtidig fordømmer vi nasjoner som kler sine kvinner i niquab og forfekter Sharialover og kvinneundertrykkelse. Hvor mye kvinneundertrykkelse driver vi med? Har kvinnen bare seg selv å takke for at hun ikke melder fra, eller er det noe med systemet som gjør at det føles umulig? Det får for store konsekvenser?

Vi har hørt det i rettsaler, i media og i venneflokken. De snakker om henne på bygda. Hun som tør å påstå at hun er voldtatt. De flyr på henne som åtseldyr. Hakker løs. Hun har jo seg selv å takke som ikke passet på slik at hun ikke ble voldtatt. Hun kunne kledd seg mer anstendig, ikke flørtet så mye og iallefall ikke blitt med en venn eller to på nachspill alene.  Vi har lært det fra vi var barn, har vi ikke? – De stakkars mennene har mye vanskeligere for å kontrollere lystene sine enn kvinner. Vi må for all del ikke flørte, for da må vi nesten regne med …

Kvinner over hele kloden blir voldtatt i dette øyeblikket, mens du sitter og leser det jeg skriver. Når lille Norge kan skilte med at ca 200 000 har blitt voldtatt en gang i løpet av livet, så er det svimlende tall som stiger opp fra Afrikas Stepper, fra London, New York og Tokio. Noen voldtas i krig, av psykopater og banditter, i religioners navn, men de aller fleste voldtas av sin etnisk norske mann, sin etnisk norske nabo, sin etnisk norske venn eller sin bror. Jeg vet litt om det, for jeg er kvinne. Men vi snakker ikke om det. Skammen er for stor.

Hvorfor er det bare  11% som reiser til voldtektsmottaket for å melde fra om voldtekten? En årsak som oppgis for at voldtekter ikke blir anmeldt, er at det ikke nytter. (Ole Kristian Hjemdal – forsker ved NKBTS)

Jammen. Det er jo straffbart å voldta i Norge? Vi har vel et fungerende rettssystem? Hvor finnes disse mennene som mener seg berettiget til å voldta oss kvinner?

De fleste er kjente overgripere og i nær omgangskrets eller familie. Det må jo bety at de finnes i politiet, i rettsvesenet, i juryer, i media, på kjøpesenteret,  på legesenter, ja, praktisk talt over alt. Er det en av dem som trekker på smilebåndet når jeg forteller  om Kledd Naken, og hvorfor jeg har skrevet en roman med et slikt tema? De som spør om jeg ikke har noe hyggeligere å skrive om? Eller de som flirer bredt når de ser bildet av kvinnen på forsiden sammen med tittelen Kledd Naken, og lurer på om det er en slags Fifty Shades of Grey.

Akkurat som jeg er sikker på at det finnes milliarder av menn der ute, som aldri ville ha krummet et hår på en kvinnes hode. Menn som hadde fulgt henne trygt hjem uansett hvor full, sexy og flørtende hun var, så vet jeg at det finnes alt for mange der ute som mener seg berettiget til å forsyne seg. Ta seg til rette når hun sover, når hun er for full til å si nei, når hun først sa ja, men etter en stund sa at hun ikke ville likevel. Det er jo ikke lov å ombestemme seg?

Hva da, når han i tillegg kanskje ikke tror at det er voldtekt det han driver med, fordi han ikke banker henne samtidig, eller han vet at voldtekten mest sannsynlig aldri blir anmeldt. 200 000 kvinner bærer på overgrepet alene fordi de ikke tror det nytter. Fordi de ikke orker å møte et rettssystem og et politi eller et nærmiljø som er infisert av tanken om at de fleste kvinner bør selv sørge for å ikke bli voldtatt. De burde ha kledd seg anstendig. Ikke friste menn med kort skjørt og langt vakkert hår. Burde vi kanskje innføre tvungen niqab i Norge. Kanskje med kuskhetsbelte i tillegg og en liten omskjæring for sikkerhetsskyld? Da bør det vel være håp om at disse mennene som har voldtatt 200 000 kvinner forstår at det ikke er fritt fram?  Ville det i isåfall ha gjort noen forskjell så lenge kvinner ikke tør å anmelde?