Den syvende dødssynd rir meg som en mare.

BrueghelLand_of_CockaignedetailI disse tider når det skal være kirkevalg og det vises til bibeltekster i ulike varianter for å underbygge påstandene om at homofile og lesbiske ikke bør få gifte seg i kirken, så sliter jeg med mye verre synder. En av de syv dødsynder har innhentet meg, og jeg klarer ikke å slutte. Jeg er  dørgende lat. Ikke på jobben. Der går det i hundreognitti, men på ettermiddagen når jeg kommer hjem siver luften ut av meg som en punktert bademadrass, og jeg klarer ikke finne hullet.

I Bibelen advares det veldig mot slike som meg.

Fattig blir den som er lat i sitt arbeid, men flittige hender gjør rik. (Salomos ordspråk)

På dette området er jeg innenfor. Det er arbeidet mitt på dagen som gir meg penger til å leve av.  Problemet melder seg i det øyeblikket jeg trør over dørstokken hjemme. Fra da av og inntil jeg kryper til sengs drypper synden av meg som vannet av en skvist agurk.

Gå til mauren du late! Se på dens ferd og bli vis! (Ordsp 6,6).

Mauren? Skal jeg sammenlignes med mauren? Når så du sist at en av romanene på høstens bokliste var skrevet av en maur? Kanskje med tittelen: Maurens hemmelige liv? Herr og Fru Maur har vel begrensede interesser skulle jeg tro. De jobber 24/7 med å samle … ja, for å være ærlig så vet jeg ikke hva de samler på, men det er jo alt de kan. De har ikke blitt særlig visere med årene heller, så vidt jeg vet.

Er temmelig sikker på at det finnes en latsabb i denne gjengen om du ser godt etter.
Er temmelig sikker på at det finnes en latsabb i denne gjengen om du ser godt etter.

I Forkynneren, kapittel 10, vers 18 lyder:

Når dovenskap rår, siger bjelkene ned, og sitter en med hendene i fanget, drypper det inn i huset.

Denne var verre. Her sliter jeg kraftig. Bjelkene har ikke begynt å sige enda, men det knirker faretruende i gulvet over meg når tenåringene beveger seg. Foreløpig drypper det ikke inn i huset. Ja, ikke uten at takvinduet står åpent iallefall. Jeg burde kanskje melde fra til biskopen. Har en mistanke om at opptil flere mennesker jeg kjenner burde bli utestengt fra kirkens gode selskap på grunn av slike synder.

Hans Nielsen Hauge strikket hver ledige stund. Lediggang var roten til det meste av ondskap. For all del. Der er jeg innenfor. Jeg strikker stadig vekk. Sitter i et hjørne av sofaen med beina godt krøllet oppunder meg og strikker plagg på plagg. Hauge burde dratt lenger ut på landet med den unnskyldningen for å late seg, spør du meg. Men det var vel egentlig det han gjorde. Drog utover på landet, innover landet, ja nedover hele Vestlandskysten mens vrange masker lå igjen etter han der han strikket Bibelbeltet sitt. Formelig strikket den syvende dødssynd inn i folkesjela vår.

images (2)Pave Gregor den første (540-604) så, i følge Wikipedia, på acedia (latskap) som en alvorlig synd av moralsk karakter, som fører til åndelig død og brudd med Gud. Wow! Ikke småtteri. Er det rart at jeg sliter? Åndelig død? En åndelig død forfatter sliter nok kanskje i overkant mer enn andre yrkesgrupper. Kanskje det er det som rir kirkens menn om dagen. Åndelig død. De har kanskje glemt mannen bak det hele. – Fjern bjelken i ditt eget øye, før du pirker ut flisa i noen andres. – (Fritt gjenfortalt av meg.) Burde disse svovelpredikantene fått tilbud om videreutdanning? Åndelig døde lærere har jo fått tilbud av Erna for lenge siden. Vi trenger skikkelige engasjerte prester, som følger med i den tid de lever i. Det holder ikke å snu bunken. Ikke gidde å forberede skikkelige søndagsprek, liksom. Vi har jo alle hatt en og annen åndelig død lærer. Sannelig sier jeg eder. Kirkens menn snur også bunker.

Videre står det å lese, også i Wikipedia, at Middelalderens lære og klostermoral om de sju dødssyndene ble forlatt av Martin Luther. Likevel har forakten for latskap og kravet om høy arbeidsmoral levd videre i protestantisk teologi. Hvorfor det? Hvem søren snakker selveste Martin midt i mot. Han fikk jo innsikt i mye. Innsikten fikk han mens han lå på kne og funderte på hvordan han skulle klare å vri seg unna betalingen av avlat til kirkens menn.

Det er forresten litt slik jeg har det om dagen. Jeg ligger ikke på kne av den enkle grunn at knærne ikke tåler så mye lenger. Hallo! Jeg er klar over det at det hjelper å trene. Bla, bla, bla. Nei, nå skal jeg ligge lett henslengt i lenestolen med beina høyt og finne ut hvordan jeg kan vri meg unna den syvende dødssynd. Jeg skal ligge lenge nok til at maskene i bibelbeltet rakner, helvetespredikantene slukes av flammer og min dårlige samvittighet mygler.