Jeg lyver på Facebook…

Mor vil bare ha ferie
Mor vil bare ha ferie

Da er det ferie. Jeg skal slappe av og ta meg inn igjen.

Facebookstatusen min bugner av bilder av vinglass, hageidyll og oversvømmes av kjærlighetsbilder og kvalitetstid med familien min. Jeg lyver. Det er nemlig slik jeg vil ha det. Jeg har bare ikke kommet til det enda.

Huset må bare vaskes først, og så må vi montere noen nye garderobeskap som vi har planlagt skulle gjøres i ferien, fordi vi ikke har ork og tid ellers i året. Nye garderobeskap fordrer at klær er rene og pene og strøkne og stelte. Det er som å bytte sengetøy. En legger seg ikke i rent tøy uten å ha dusjet først. 20 maskiner vasket på en uke. Etter mye diskusjon, skruer som manglet og skruer til overs kom skapene på plass, klærne på plass og huset ryddet og vasket. Jeg er tre kilo lettere. Skal jeg dele den slankekuren på Face mon tro?

Jeg sitter en halvcentimeter over setet i den sommerblomstrete lenestolen min og klarer ikke å stresse ned. Vil du vite hvorfor?

Dette er definitivt ikke denne sommeren.
Dette er definitivt ikke denne sommeren.

Jo, fordi resten av familien ikke forstår at det faktisk må ryddes underveis når en endelig har fått det ryddig, ellers så må jo jeg fortsette å rydde. Snart skal jeg på ferie og ungdommene skal stelle hjemme. Det MÅ være ryddig før jeg drar. Da er sjansen for at de legger seg noenlunde på min mal større.  Jeg vet at det er en uoppnåelig drøm,  en utopi å tro at de gjør som mor sier. De forstår garantert ikke vitsen i å rydde når mor ikke er hjemme, dermed forventer jeg fullstendig kaos og en ny stor rydderunde når jeg kommer hjem. Er jeg helt ærlig og deler av mine innerste tanker, ja så går de ut på at jeg har kalkulert inn minst en stor bulk i hver av bilene siden eldste mann nettopp har fått lappen.

Er det da vits i å reise på feire? tenker jeg.

– Ja, sier mannen min og ber meg roe ned tempoet. – Ta deg et glass vin, les en god bok, slapp av og lær deg til å ikke gjøre noe. La det flyte. Det gjør jeg. Alt ordner seg skal du se.

Ikke gjøre noe? La det flyte?

Plenen må jo klippes om ikke et filmteam fra Hollywood skal bli fristet til å spille inn en oppfølger til Jurassic Park mens jeg er borte. Håret må klippes, posten må stoppes, avisen må stoppes og  jeg må kjøpe nye lyspærer. Kleskorgen som var tom i går er nå full igjen.  Puh! Forresten må jeg huske å kjøpe nok kattemat slik at kattemateren har mat til kattene mens jeg er på ferie. Klarer de to kattene å holde fred med hverandre forresten? Jeg bare spør. Heldigvis har vi skikkelig alarm på huset, gode naboer, kameraovervåkning og vekteruttrykking. Noe har jeg tross alt fått gjennom av mine krav.

En kan jo håpe
En kan jo håpe

Hvor, når og hvordan skal jeg få slappe av? grubler jeg mens jeg sender et lengselsfullt blikk i retning Lars Myttings roman «Svøm med de som drukner». Lar blikket gli videre til den overfylte bokhyllen. En godtepose de fleste som liker krim vil misunne oss. Jeg reiser meg for å sjekke hva som står først i køen av alt min bokbloggeir har i krimarsenalet sitt.

I samme øyeblikk står min sønn i døren til stuen med et favn skitne klær i armene. – Mamma, nå har jeg tatt ned klærne som du bad meg om i går. De kan vaskes.

Herrejulekake og det som verre er, stønner jeg, men setter i gang med enda en runde klesvask. Det verste som finnes er jo å komme hjem fra ferie med flere kofferter skittentøy og oppdage at vaskerommet fra før av er overfylt av skitne klær. Dessuten klarer ikke jeg å slappe av med en god bok før det er slutt på køen av ting som må gjøres i huset. Derfor fortsetter jeg å rydde like tålmodig som en frelsesarmesoldat leverer ut suppe til alle har fått.

Jeg ber sønnen min love meg at han vasker unna alle klær før også han reiser, slik at vi kommer hjem til ryddig hus og tomme kleskorger.
– Du maser sånn, mamma kjefter han. Jeg hever stemmen. Han hever stemmen. Jeg hever pekefingeren. Han demper seg. Jeg ber han love meg. Han lover, og jeg vet han lyver.

Går det an?

Ja, det går an. Det er ferietid. Når vi skal få gjort alt og slappe av samtidig.

Skulle egentlig ha pusset opp hele overetasjen denne sommeren, men så kommer det gjester som skal overnatte. De kan ikke overnatte i soverom med halvmalte vegger. Jeg rydder og vasker så godt jeg kan, mens jeg gremmer meg over hvitmalte vegger som ikke er hvite lenger, men som er dekorert med flekker jeg ikke tør å tenke på hva er. Det kan se ut som om noen har prøvd å pisse oppetter veggene, men selv mine ungdommer gjør ikke det. Jeg går for at det er Coca Cola.

Ferietid
Ferietid

Vi utsetter oppussingen til august er min første tanke, mens jeg gnikker og gnur på veggene med Jif. Nei, august går ikke. Da er det Sildajazz i byen. Da må det bli til høsten. Høstferien? Romanen min «Kledd naken» kommer 18.september. Det er høst. Da er alle helger fullbooket med arrangementer som jeg skal delta på. Det er nødvendig om en roman skal selge, og det bør den jo, siden det har tatt meg rundt tre år å skrive den. Gudene må vite når jeg egentlig fikk tid til å skrive den. Da får vi utsette oppussingen til neste sommerferie. Jeg skal jo ikke gi ut roman da … tror jeg. Kommer heller ikke på andre store prosjekter i hjemmet.

Jo, forresten. Det er det jo, for da skal jeg pusse opp. Dessuten kan det godt hende at huset som vi malte i fjor er såpass slitt av vær og vind at vi må male noen vegger på nytt. Lurer på om vi får tak i samme lift?

Jeg pleier skryte på meg en filosofi som jeg ønsker å leve etter. Den går ut på at det skal være rent nok til å beholde helsen og rot nok til å beholde lykken. I skrivende stund mener jeg ikke en døyt av det. Aner ikke hvor jeg har fått for meg at det er en bra leveregel.

Jeg er  ikke lykkelig når det er rot og skitt rundt meg. Hvorfor kan ikke alle andre i familien ta hensyn til det? Hvorfor kan de ikke forstå at badedøren skal være lukket. Katter skal ikke ligge i sengene. Melk skal ikke drikkes direkte fra kartongen. En skal ikke gå inn med sko på beina. Klær skal henges i skap eller legges i skuffer om de ikke er skitne. Alle dører skal forresten være lukket. Skitne klær skal til vask. Håndkle skal ikke ligge på gulvet, og det er ikke nødvendig å bruke fire stykker hver gang en skal dusje. Badekaret og dusjhjørner skal skylles etter bruk. En skal handle en gang i uken slik at en ikke må løpe frem og tilbake til butikken hver dag fordi en mangler noe. Kjøleskapsdøren skal ikke stå åpen for lenge. Hvitvinen skal være iskald. Hageplanter vatner seg ikke selv. Brødsmuler skal tørkes av diskene etter at en har laget mat. Induksjon betyr ikke selvrensing. Sluken i vasken skal ikke være hybel for matrester. Rødvinen skal være litt kald, men ikke for kald. Hårvoks er ikke laget for å dekorere badekaret på innsiden. Kaffekanna på Moccamasteren skal skylles etter bruk. Sengene skal være oppredd hver morgen og vinduet skal åpnes for lufting. Lys skal ikke være på når det er mørkt ute og vinduet er åpent. Da må vinduet lukkes. Ellers kommer det møll inn. Altandører skal være lukket slik at huset ikke blir fylt med fluer, men må selvfølgelig åpnes om det blir for varmt, pass bare på at ikke fluene kommer inn. Tomflasker er ikke egnet som pyntegjenstander på gutterommene, ikke på stuebordet, kjøkkendisken, i bilen eller på trappen heller. Tv-apparater har en av-knapp som skal brukes før en forlater et rom. Mor er ikke et husholdningsapparat. Mor vil bare ha ferie.