Du kjenner en voldtektsmann…

Foreløpig utkast til omslag. Ikke endelig.
Foreløpig utkast til omslag. Ikke endelig.

Forfatteryrket er ingen hviledag, og hviledager blir aldri slik de en gang var, men fyttirakkeren det er en helt spesiell følelse å se målstreken. I kveld, nøyaktig for noen minutter siden, trykket jeg på sendknappen til min fantastiske redaktør Monika Nordland Yndestad. Manuset er så godt som ferdig, og språkvaskerne kan overta. Jeg er så glad at jeg valgte denne flotte gjengen, på Comino Forlag i Bergen, som adopsjonsforeldre til barnet mitt «Kledd naken». Jeg føler meg privilegert og er ydmyk. Timer med redigering, diskusjoner, sletting og tilføyinger ligger bak meg. Resultatet har blitt slik jeg ville ha det, og nå skal romanen snart ut på reise.

Jeg har ikke tidligere sagt så mye om handlingen, fordi en roman er ikke en ferdig roman før siste ord er skrevet. Nå føler jeg meg ganske sikker på at den lille prikken, som kalles punktum, er like om hjørnet.

Vaskeseddelen er ikke helt klar, men foreløpig ser den slik ut:

I det lille og idylliske bygdesamfunnet Øystese i Hardanger tar alle vare på hverandre, men hva skjer den dagen idyllen sprekker, og en av deres egne gjør det utenkelige?

Etter en fuktig fest på en dans i bygda blir Iselin brutalt voldtatt av en nær venn av familien. De tette båndene i det lille bygdesamfunnet, og skammen over at hun har satt seg selv i en situasjon der han kunne forgripe seg, gjør at hun velger å holde overgrepet for seg selv. Et valg som får fatale konsekvenser når ryktene i bygda begynner å svirre, og gjerningsmannen blir mer og mer truende. Iselin er svært preget av overgrepet, og det blir ikke bedre av at overgriperen til enhver tid lusker rundt henne og familien hennes.

OPS! Se filmen spoles tilbake. Jeg er da slettes ikke ferdig. Når redaktøren har sendt manus til vasking og korrektur, så skal jeg skrive om hele greia til vårt andre målføre, nynorsk. Ja, du leste riktig. Romanen skal ut på begge våre likestilte målføre. Bokmål OG nynorsk.

Ja, nå tenker jeg mine tidligere elever og svært mange andre i dette landet gremmes og skremmes.

– Stakkar henne, tenker nok mange av dere. 10 år som norsksensor i skriftlig norsk i grunnskolen, har lært meg at det finnes delte meninger der ute. Jeg er like glad i begge målførene våre, så hvorfor ikke?

utdragDa vil vaskeseddelen se omtrent slik ut.

I det vesle og idylliske bygdesamfunnet Øystese i Hardanger tek alle vare på kvarandre, men kva skjer den dagen idyllen sprekk, og ein av deira eigne gjer det utenkelege?

Etter ein fuktig fest på ein dans i bygda vert Iselin brutalt valdteken av ein nær ven av familien. Dei tette banda i det vesle bygdesamfunnet, og skamma over at ho har sett seg sjølv i en situasjon der han kunne forgripe seg, gjer at ho vel å halde overgrepet for seg sjølv. Eit val som får fatale konsekvensar når ryktene i bygda begynner å svirre, og gjerningsmannen blir meir og meir truande. Iselin er svært prega av overgrepet, og det blir ikkje betre av at overgriparen til ei kvar tid luskar rundt henne og familien hennar.

Se der! Elleve linjer oversatt. Da står det bare igjen 102 336 ord, som skal oversettes til nynorsk. Men som jeg alltid har sagt til mine elever. Nynorsk er tøft. I alle fall for oss som er i fra bygda, eller som synes det er like lett som å sykle i motvind en sommerdag med lett bris i ansiktet.

– Hvorfor skriver du bare om slike triste ting, spurte en kvinne meg for en tid tilbake. Jeg traff henne på sykehuset rett før jeg skulle i narkose, og følte at jeg var henne svar skyldig. En vil nødig lage trøbbel i en slik situasjon. Jeg protesterte mildt at det gjør jeg slettes ikke. Jeg skriver om livet slik det er. På godt og vondt. Svart og hvitt, men det skader ikke med litt eplelykke og morelleidyll innimellom. Da smilte hun, heldigvis, og ga meg sprøyta.

I disse Facebooktider er vi kanskje enda mindre gode på å snakke om det vonde. Desto mer har kanskje alle et større rom et sted inni seg, hvor ingen andre får se. Historier som aldri blir fortalt, fordi skammen er for stor.

Hele 9,4 prosent av norske kvinner har blitt voldtatt, viser en ny rapport i følge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. De største gruppene av overgripere når det gjelder voldtekt er venner, bekjente, nabo, kollega og kjæreste/partner eller tidligere kjæreste/partner. De aller fleste kjenner altså overgriperen i følge rapporten som gjengis på nrk.no. http://kortlink.no/wjFf

Rapporten side videre at nesten en tredjedel (29 %) hadde aldri fortalt om voldtekten til noen andre.

Hvorfor anmelder en kvinne ikke overgriperen? Jeg har lest en del rettsakspapirer i forsøket på å finne ett svar, og fulgt noen rettsaker på avstand. Jeg tror jeg har funnet noen svar.

Ved hjelp av litt research, det faktum at jeg selv er kvinne, mange år som lærer i ungdomsskolen og med en god dose livserfaring i bagasjen, har jeg skapt Iselin og hennes historie. Den er fiksjon, og ingen historie basert på egne opplevelser slik som i «Stryk meg over håret». Likevel håper jeg at jeg har klart å skape et ekte menneske, med ekte følelser.

Det vonde i det vakre
Det vonde i det vakre

Jeg vet at livet ikke er endimensjonalt. Derfor legger jeg det vonde i det vakre. Overgrep i idylliske Øystese, en thriller midt i vårt nasjonalsymbol Hardanger.  Overgripere finnes der det finnes kvinner. Du kjenner nok en voldtektsmann. Du vet det bare ikke, før han blottstilles …

Heldigvis er de aller fleste menn bare gode og omsorgsfulle, men vi må snakke om dem som ikke er det også. De må stoppes. Ellers …

 

2 kommentarer om “Du kjenner en voldtektsmann…

  1. Gratulerer med å ha kommet så langt! Du kan tro jeg gleder meg til å lese den ferdige boken. Tenk at dere gir den ut på både nynorsk og bokmål samtidig. Er det du selv som har oversatt til nynorsk?

Kommentarer er stengt.