En god mor i adventstiden …

Forskjellig fra Iphone 245I kjøkkenskuffen står det en helt ny og uåpnet boks med fluffy innbydende hvetemel. Disse nye boksene fra Mølleren, som er lette å åpne og lukke, og som ikke søler. Sammen med hvetemelet står det  sukker, rosiner, melis, potetmel og konditorfarge. I kjøleskapet ligger flere pakker delfiafett og kokesjokolade. I skapet sammen med frokostblandingene står snøhvite puffede risnøtter, som skriker etter å bli brukt i julebaksten før noen andre spiser dem opp med melk og sukker på.

Det er adventstid. På søndag skal jeg henge opp julerøde gardiner i kjøkkenet. De er så vakre fra utsiden. Står så fint til det julerøde huset mitt, med vintervakre hvite sprosser på vinduene. Når den syvarmede adventsstaken er tent, kan jeg formelig se sneen ligge på bakkene, selv om det er ti varmegrader ute, og silende vestlandsregn fra himmelen. Jeg maler trappen opp til loftet svart.

Edelgranen i hagen har omsider trosset iskalde Nordsjøvinder, og strutter av nyvunnen grønn selvtillit. Lubne lysegrønne furuvotter ytterst på alle greinene, etter en uvanlig varm og grøderik sommer. Den venter spent på utendørs belysning for aller første gang. Vil nok vise seg frem for de nye naboene som kanskje flytter inn før jul. Jeg lar blikket dvele litt ved granen, før jeg lar det lande, lett ironisk, på den adventslilla Margaritten, i krukken, ved verandadøren. Den blomstrer for tredje gang i år.  Den frodige lavendelbusken, ved siden av, har igjen slått knupper, og jeg lurer på hvordan jeg skal klare å ta vare på den helt til sommeren. Kan jeg ta den inn på badet og la den stå varmt der? Kanskje den vil blomstre inne i varmen? Jeg kjøper en svart benk til gangen.

last nedFacebookstatusene bugner av julekaker, julemarked, julemesser, juleshopping i London eller Paris. Tivoli i København. Jul, jul, jul. Jeg blir svimmel. Åpner dagens avis. Tilbud på griseribbe, utenlandsk med bakterier i, eller innenlands, garantert bakteriefritt. Røkt pinnekjøtt eller urøkt. Gi-bort-priser på all mat. Løp og kjøp. Kjøp og løp. Hvorfor ikke gi bort til de som trenger mat? Jeg ringer kirkens bymisjon og blir enig om å komme innom med litt festklær til julefeiringen deres. Et snev av varme og fred brer seg i brystet.

Blar om til neste side: – Hvordan få kakene myke? – Julens beste julekaker.  – Hvordan komme inn i julekjolen? – Hvordan komme ut av julekjolen? -Hvordan holde kiloene borte i julen? – Hvordan trene mest effektivt mens du spiser julekaker og juleribbe? – Hvordan få juleribba sprø? Jeg blir sprø. Har mest lyst til å legge meg under dyna til det hele er over. Det kan jeg ikke gjøre, fordi det gjør en bare ikke. Det er jo førjulskos for svarte. – Hvordan holde in magen? Hvordan holde ut?

Jeg ser nyheter fra Midtøsten. Politiet i Norge får bære våpen i fire uker fremover. Jeg har kjøpt 60 tommers diger svart TV til stuen. Agnes ønsket å  bli drept, påstod han. De fant henne på bunnen av fjorden. ISA har drept noen flere. Ebolaviruset sprer seg. Juleribbe på tilbud. Elkjøp og Expert har alle julegavene. Jeg venter på min nye svarte E-Golf. Gjør alvor av å legge meg, og trekker dyna over hodet.

Jeg spiser etter klokka. Hver tredje time.  Angsten napper meg i ermet. Jeg kjenner det snører seg i halsen, men jeg dytter den bort. Tenker litt på de som ikke er her lenger, eller ikke er her nå … ennå. Slipper kontrollen. Tar kontrollen. Gardinene på soverommet er lystette. Det er svart i rommet, men en liten strime av kaldt vinterlys åler seg inn i en sprekk.

Tenker på hvor mett en blir på julaften
Tenker på hvor mett en blir på julaften

Jeg står opp av sengen og går modig ut på kjøkkenet. Åpner skuffen. Boksen med hvetemel logrer mot meg med lokket sitt. I den andre skuffen finner jeg fram kjevlen. Det strammer til i brystet. Jeg stirrer ut vinduet. Leter etter den hvite måken som alltid vinker til meg fra havet om sommeren. Vindusrutene er dekket av dugg. Ikke snøkrystaller. Jeg tenker og savner. Julekaker bør bakes. Gode mødre gjør det før jul. Sjekker nyhetene. Blodrøde Brann rykket ned. Jeg gleder meg ikke, selv om draktene til Mjøndalen har samme farge som Vindafjord IL. Hvor mett blir en egentlig på julaften? Jeg kjenner etter. Finner frem mobilen og sjekker klokken. Bestiller sort laminatgulv til gangen.

Jeg nekter å møte blikket til de røde kakeboksene som står stablet på den svarte kjøkkendisken. Løfter av lokket. Stikker hånden ned i en, og lar fingrene følge den røde glattlakkerte bunnen. Ikke en smule. Helt tomt. Det kjennes så vidunderlig deilig. Jeg fører pekefingeren fra det ene ytterpunkt til det andre ytterpunkt. Disse farlige ytterpunktene.  Stille legger jeg lokket på og lukker skuffen hvor hvetemelet har sluttet å logre. Det er best slik.