Når andres ulykke gir næring til din lykke …

Denne skal jeg lese
Denne skal jeg lese

Har vurdert å lese boka «Raushetens tid» fordi tittelen appellerer til meg, men først av alt ønsker jeg å fabulere litt rundt begrepet raushet selv. Hva innebærer det egentlig å være raus?

For min del inneholder ordet raus å se stort på andres feil og andres væremåte. Ikke være så rask ute og kritisere, men forstå at alt har  en bakenforliggende årsak. Raushet er å være gavmild, ikke nødvendigvis med penger, men kanskje med vennskap. Alle mine venner må ikke være som meg. Alle mine venner bør ikke være som meg. Vi trenger ikke være like. Hvor kjedelig er ikke det? Kanskje bør vi alle gå i oss selv og tenke etter: – Er jeg en raus venn? Kanskje er jeg en venn som er raskt ute med irettesettelse og korrigering om noen av mine venner har gjort noe som ikke er så bra? 

Alle har vi møtt dem som synes det er umåtelig viktig å være ærlig uansett. De dukker godt ned bak sin forsvarsmur av selvtilfredshet og  tillater seg å irettesette andre som om de var ansatt til å oppdra og veilede med klekkelig betaling. Noe må det da være som driver denne enorme trangen til å sette andre på plass. Skal vi voksne oppføre oss slik mot hverandre? Skal vi være politi på arbeidsplassen …, eller privat? Er vi rause da. Er vi gode forbilder for våre barn? Trenger du å påpeke hver gang din mann viser et av sine feil? Er det ok at han gjør det samme mot deg?

Om mennesker trør feil, gjør noe dumt … er det da min oppgave å påpeke dette? Må jeg for Guds skyld alltid være ærlig. Er du en av dem som føler at alt går på skinner etter at noen har satt deg skikkelig på plass og påpekt hvor, når og hvordan du tråkket i salaten sist?

Husk at barnet lærer av deg hvordan det skal bli som voksen... Bildet er lånt av: Royalty-Free/Corbis
Husk at barnet lærer av deg hvordan det skal bli som voksen…
Bildet er lånt av: Royalty-Free/CorbiG

Grave opp dritt om andre
Er du en av dem som føler at du virkelig skinner  når du har fått anledningen til å være ærlig og fortelle noen hvor skapet skal stå? Ikke vet jeg, men jeg vet at det har ingenting med raushet å gjøre. Hvordan føler du deg når du har latterliggjort en venn eller en kollega i plenum eller på tomannshånd for den saks skyld?

Media har sin rolle som den 4. statsmakt og må kontrollere dem som sitter med den reelle makten. Det er viktig i et demokrati. Men formen på hvordan media vokter statsmakten kan diskuteres. Alt er ikke politikk. Mye har et snev av personangrep og lukter litt av «den som føler seg bedre når en graver opp dritt om andre«. Kanskje har disse menneskene ikke opplevd så mye positiv tilbakemelding selv? Kanskje har de hatt foreldre som har vært vaktbikkjer i nærmiljøet? Kanskje har de fått for mye eller for lite oppmerksomhet? Hva vet jeg?

Hvordan vil vi at våre barn og unge skal bli som voksne? Små drittsekker som legger seg opp i alt de ikke har noe med, som skaffer seg forstørrelsesglass og setter seg på en enorm bjelke, klikker seg sammen med likesinnede og kikker etter flisen i andre folks øyne.

Bygdedyret
Min neste roman, som kommer ut på Juritzen Forlag våren 2015, tar for seg litt av dette. Denne gangen i form av bygdedyret som ved hjelp av pur ondskap og misunnelse, eller tilsynelatende uskyldig sladder kan være med på og ødelegge mennesker.  For meg er denne skapningen metaforen på det motsatte av raushet. En trenger ikke bo på landsbygda for å ha møtt bygdedyret. Det er ikke bare i Strandebarm at mennesker vil vise vei til Den Nye Kapellanen. (Kan hende det ikke foregikk i Strandebarm, men ryktet sier det.) Vi møter bygdedyret over alt. Ungdommer som mobber og trakasserer hverandre, som setter ut rykter som ville fått voksne folk til å gå til anmeldelse for ærekrenkelse. Hvorfor står vi voksne og ser dette uten å gripe inn? Disse ungdommene er vanskelige å få tak på. De tar fort til en løgn for å redde sitt eget skinn. Noen ganger har jeg lurt på hvorfor noen av dem blir slik? Er det bare medfødt narsissisme, eller er det tillært i miljøet? Disse ungdommene blir som oftest voksne mennesker, som får fortsette som før, og godte seg over andres fall eller feiltrinn. Det jeg aldri har forstått er de gangene jeg forstår at dette blir gjort med hensikt og overlegg, og at vedkommende i tillegg godter seg over det. Som en plante suger næring av røttene. Denne «ærligheten» blir ofte servert i plenum og gjerne til de som applauderer slikt.

Raushet trengs i hvert klasserom i skolen. Ikke en elev er lik, og for oss lærere må normalen være vid. Ikke alle hjem har samme normer, men det trengs ikke være dårlige hjem for det. Ikke alle mennesker tenker og handler som deg, men de trenger ikke være dårlige mennesker for det. Selvfølgelig skal en påpeke og handle når mennesker begår kriminelle handlinger, men alle trør feil. Det er der RAUSHETEN kommer inn. Det er slike ganger du har mulighet til å vise raushet.

Raushet trengs på hver arbeidsplass. Ikke alle er like sosiale og omgjengelige. Ikke alle ønsker å delta i det du synes er gøy og bra. Det trenger ikke være noe galt med dem for det. De er bare ikke som deg … og det er helt greit. Ikke alle er like ryddige og ordentlige som deg i hverdagen sin. De er ikke som deg … men det er også greit, så lenge det ikke skader noen. Du trenger ikke påpeke andres feil og mangler. De vet garantert om dem selv. Du kjenner dine mangler … gjør du ikke?

Alle mennesker har bagasje. Det er ikke sikkert at de viser deg hva de bærer med seg. Ikke bli fornærmet for det, men gå heller ut fra at det er noe som gjør at de handler slik de gjør … selv om de ikke handler slik du ville gjort.

Bygdedyret finnes ikke bare på bygda. foto: Ikipeia.com
Bygdedyret finnes ikke bare på bygda.
foto: Ikipeida.com

Neste gang noen forteller deg hvor utrolig skuffet de er over deg, hvor utrolig ærlige de synes de må være, hvor utrolig kjedelig du er, hvor tynn, hvor lat, hvor høyrøstet eller hvor lite engasjert…, trekk pusten og tenk at grunnen til at de oppfører seg slik, uten raushet og romslighet, kan ha en underliggende årsak.

Kanskje fikk de ikke ønske seg alt som lå på den øverste hylla?  Kanskje har de alltid fått det som lå på den øverste hylla? Begge deler kan slå ut i mangel på raushet og romslighet. Begge deler kan vekke dyret i oss mennesker. Grådigheten som gir oss spisse albuer, som fremkaller smålighet og misunnelse og som gjør oss i stand til å krenke.

Noen ganger har jeg lurt på hva de tenker de som alltid på død og liv velger å være ærlige. De som ser ut til at de nærer seg av å være ondskapsfulle mot andre mennesker under kamuflering av at de bare er ærlige.  Hva er de forresten ærlige i forhold til? Hvilken norm følger de? Noen ganger tråkker vi alle uti og sårer andre med vår ærlighet. Det kan skje den rauseste. Det er først når du føler glede i etterkant at du er virkelig ute og kjører. Et snev av dårlig samvittighet er på sin plass slike ganger … og gjerne en unnskyldning …- Det var virkelig ikke min business.  Er en raus så legger en seg flat og beklager. Jeg synes ikke at noen har rett til å bevisst såre og krenke andre mennesker, enten det er et barn som mobber et annet barn, en ungdom/ voksen som setter ut vonde rykter eller en venn som på død og liv skal være så ærlig » i beste hensikt».

Til deg som skal oppdra barn. Tenk over om du er raus og romslig mot mennesker du treffer. Husk at ditt barn ser hvordan du oppfører deg, og husk at du er dens modell for læring. Hvordan vil du at barnet ditt skal oppfatte deg når det blir voksent nok til å forstå din adferd? Vil du at det skal se deg som raus og romslig, eller som en som stikker med sylskarp brodd så snart muligheten byr seg … uavhengig om giften du spyr ut ligger som en verkebyll hos ditt offer  i lang tid.

Skal jeg være helt ærlig … siden det er så viktig … så ønsker jeg meg en verden der det er lov å feile, lov å tråkke i salaten, lov å være annerledes, lov å si at en angrer, at en ikke mester livet akkurat nå, at en ikke få til alt, hvor det er lov å be om hjelp, hvor en får hjelp av noen andre når en trenger det. Noen som sier: – Det er helt ok, for så og rekker deg en hånd, drar deg opp av gjørma og bære deg et lite stykke på veien til sårene dine er leget og du igjen er klar til å stå på egne bein. Det er RAUSHET for meg.

 

 

5 kommentarer om “Når andres ulykke gir næring til din lykke …

  1. For meg handler ærlighet om å mene det jeg sier, ikke si alt jeg mener (leste dette et sted og synes det er utrolig godt sagt).

    Gjør vi noe dumt eller en feil, så er det vel vi selv som er aller mest klar over det? Trenger nok ingen andre til å fortelle oss det.

    Så enig med deg i at det er bra vi er forskjellige og det må vi lære både barn og elever.

    1. Det er bare det at det kanskje ikke alltid gagner andre enn en selv å si det en mener. Noen ganger, om det en mener legger ekstra byrde til andre, så kan en vel likegodt tie stille.:)

Kommentarer er stengt.