Erna har rett – jeg kan ikke en dritt…

– Har dere reist helt fra Haugesund kun for å delta på festivalen?

En velfylt godtepose med bøker...
En velfylt godtepose med bøker…

Som å spørre om noen har pustet hele dagen, eller bare deler av den.  Selvfølgelig hadde vi det. Det er slikt vi gjør for å krydre hverdagene, og vi angret ikke et sekund.  Fjorten timer i bil på en helg for å få med oss Hans Olav Lahlums krimfestival, på Bokhotellet i Tvedestrand, var det verdt. Min mann «Bokbloggeir» fikk boltre seg i krimlitteratur, mens jeg badet i gode tips og råd fra etablerte forfattere.

Inspirasjonen fylte hver nerve i skrivefingrene mine. Jeg forstod at romanene ikke bare triller ut av hodene på dem heller. Å skrive en roman er hard jobbing, mye tenking, utstrykninger, innsettinger, korrekturlesing og analyser. Nå har jeg aldri påberopt meg å være analytiker, men også det kan læres. I alle fall innbiller jeg meg det.
Det er så utrolig mye vi kan lære av andre som har tråkket stier før oss. Jeg trodde for eksempel at det var jeg som hadde mistet kontrollen da den ene romankarakteren min, i det siste, har insistert på å leve sitt eget liv. Som en tenåringsmor har jeg prøvd å holde igjen, sette noen grenser. Jeg har tross alt en plan. I helgen lærte jeg at jeg ikke må vingeklippe henne, men følge etter med tastaturet så godt det lar seg gjøre. Dermed får jeg slippe taket og la henne fly mot solen. Kanskje hun brenner seg? Det slår meg at det sikkert er slik Gud har det. Vi gjør som vi vil, selv om han nok hadde en plan.

Lahlum fikk meg til å forstå at Erna har rett...
Lahlum fikk meg til å forstå at Erna har rett…

Lahlum er enda bedre i virkeligheten enn på TV. En sprell levende 10 binds litteraturhistorie, med digresjoner og anekdoter som ga lattermusklene en god treningsøkt, og selvtilliten en real knekk. Jeg innså at Erna har rett – jeg kan ikke en dritt, og jeg er lærer.

Fredagen bød han på blodig middag, mens han på lørdagskvelden disket opp med krimquiz. Det var ikke fritt for at jeg, som for så vidt ikke er spesielt glad i quiz, var noe nervøs for det hele. Del en gikk som en drøm, men så beveget spørsmålene seg inn på stier jeg aldri har gått. Internasjonal krim fra tyvetallet er, mildt sagt, ikke min sterkeste side, men det viste seg at jeg var i godt selskap. Så om du vil at jeg skal lære meg dette Erna, så skaff meg en helaften med Lahlum.

Trude Teige hadde et forrykende og engasjerende foredrag om sitt forfatterskap, og om hvordan hun hentet inspirasjonen fra sterke og nære historier fra virkeligheten. Jeg fikk kapret meg noen signerte svisker som jeg gleder meg til å lese. Jeg er sikker på at jeg har mye å lære fra hennes bøker. Dessuten. Hennes første er på nynorsk, og jeg synes nynorsk fremdeles er ganske tøft.

Vakre idylliske Lyngør i vintersnø
Vakre idylliske Lyngør i vintersnø

Tom Egeland fortalte at det i mai kommer en fortsettelse på Sirkelens Ende. Et naturlig ønske til bursdagen min. Jeg er en smule fan av Bjørn Beltø, men må innrømme at jeg likte Sirkelens ende best. I helgen fikk jeg svaret på hvorfor det er slik. Vi deler en felles interesse. Jeg også har grublet fælt på hvem den historiske Jesus var. Tom lovet meg løsningen på gåten.  Samme mann, Egeland altså – ikke Jesus, ga oss et innblikk i hvordan han jobber og hvordan han driver research til romanene sine. En svært belest mann med en innsikt i bibelhistorien som den flinkeste prest nok kan misunne ham.

Bokhotellet la en fantastisk ramme rundt hele arrangementet. For en perle. Det skulle bare vært 25 varmegrader og sol. Nå var det kriminelt mye snø må en vel kunne si. Det var ikke fritt for at fantasien løp litt løpsk. Skulle ikke forundre meg om det kommer en krimroman i nærmeste fremtid med en tittel som: «Nedsnødd», «Innesnødd» eller  noe i den duren … jeg mener … Snømannen er jo brukt opp.

Jeg skal tilbake til sommeren. Et perfekt sted å finne ro og inspirasjon til å skrive. Anne Cecilie Remen var også en av foredragsholderne. Hun er NRK journalist til daglig, og tok like godt livet av en kollega PÅ DIREKTEN, i sin første krimroman med samme navn. Henne har jeg lest, og det er virkelig å anbefale folk å bli kjent med Christina Fiori Mørk. Forresten er Christina og jeg venner på Facebook. Tror hun godtar alle forespørsler, så søk henne opp. Christina driver med isbading. Anne Cecilie leste fra sin nest bok om henne. En isbadescene som kan gi den tøffeste vannskrekk for resten av livet.

Bli venn med Christina Fiori Mørk ... isbader og singel
Bli venn med Christina Fiori Mørk … isbader og singel

Chris Tvedt og Elisabeth Gulbrandsen var også blant de vi fikk bli kjent med. Herlige, uformelle bergensere som har begynt å skrive bøker sammen.  «Den blinde guden» er den første boken hvor Elisabeth er medforfatter. Det vil si. De røpet vel at hun har hatt en og annen finger med i flere bøker, men altså denne gangen fikk hun navnet sitt på forsiden, dog med litt mindre skrift enn den allerede godt kjente Chris Tvedt. Gleder meg veldig til å se hva det har resultert i. Godteposen var altså velfylt med spennende bøker da vi spadde frem bilen fra snøfonna og satte kursen mot Vestlandet.

Vi kommer tilbake neste år, og jeg vil virkelig anbefale alle som er interessert i skriving eller lesing av krimlitteratur å gjøre det samme. En annerledes festival hvor en får møte forfatterne ansikt til ansikt. Prate med dem, og ikke minst lære av dem. I dag tok Lahlum oss med på en reise i krimlitteraturens historie før de andre, som ikke skulle reise like langt, avsluttet det hele med en kriminell gudstjeneste, hvor presten visstnok skulle snakke om kriminelle hendelser i bibelen. Bare det å bo på et hotell hvor det er bøker over alt. I vinduene i resepsjonen stod det bøker, i gangen inn til baren var det samlet kokebøker. Jeg benyttet selvfølgelig anledningen til å forære hotellet min bok: Stryk meg over håret. Synes selv at jeg var modig i et slikt celebert selskap. Den fikk en flott plass på disken i resepsjonen. Ikke minst fordi damene der hadde lilla skjorter som matchet perfekt til omslaget. Den kan forhåpentligvis, mellom kaldblodige og grusomme mord,  tine noen vinterfrosne kropper der sør.

3 kommentarer om “Erna har rett – jeg kan ikke en dritt…

  1. Takk for at du deler fra din opplevelse. Skjønner godt at dere kjørte langt for å få med dere dette her. I tillegg til din bok, har jeg lest På direkten og Den blinde guden – flott krim begge to.

Kommentarer er stengt.