Kledd naken…

imagesCAPJ1Y98Nå nærmer det seg snart et år siden jeg debuterte med «Stryk meg over håret«. Et nært prosjekt som bygget på egne erfaringer, opplevelser og traumer. Det har gått over all forventning, og motet på å skrive mer har vokst seg stort og svulstig. Siden den gangen har jeg puslet med en ny bok. Den såkalte vanskelige andreboken.
Jeg har hatt et år fullt av opplevelser og inntrykk. Deltatt på flere litteraturfestivaler og besøkt noen andre. Den siste var bokfestivalen i Oslo  nå i høst. Slike opplevelser er viktig for mange ting. Jeg får mulighet til å knytte kontakter og snakke med andre mennesker som også  synes at den beste avkobling er å skrive noen hundre sider manus.

Elevene mine himler med øynene når jeg ber dem jobbe med andreutkastet på sine tekster. To til fem sider. De stønner og klager, men jeg viser ingen nåde. – Det er jo gøy, lyver jeg og viser til hvor mange sider jeg må skrive, kutte, redigere og kutte igjen til jeg endelig er såpass fornøyd at jeg tør å sende det fra meg til mine «lærere». De mektige forlagene.

De har ikke «vurdering for læring» som sitt mantra, ei heller «Two stars and a wish«. Her får du høre sannheten, eller i alle fall det den ene redaktøren eller konsulenten mener er sannheten. De maler ikke ut språket i sine tilbakemeldinger og legger ikke sjela si i å pynte på dem heller. Rått og brutalt eller vilt og begeistret. En må ta det en får. Lavt, middels eller høyt nivå. Jeg forstår hvordan mine elever har det. Forlagene er bare barneskirenn mot kritikerne. De farlige menneskene som sitter rundt omkring og mener noe om det du har skrevet. De som har makt til å løfte deg eller knuse deg. Jeg er gift med et slikt monster forresten. Det er større forfattere enn meg som frykter ham. Bare se hva han sa om «Politi».  Nå skal det sies at jeg har vært heldig. Kritikkene har for det meste vært svært gode, og tilbakemeldingene fra leserne mine har vært overveldende positive.

Derfor tør jeg å skrive en bok til. Klar over at jeg kan bli kledd naken og tape ansikt.

Her om dagen så jeg Bokprogrammet på NRK1 med Karin Fossum. Det var godt å høre at også hun skriver best tidlig på dagen, når hun har fri fra annet arbeid. At første råmanus er et hakk dårligere enn middels nivå på tiende trinn. Hun er nå i en posisjon der hun har fri til skriving hver dag. Det er få norske forfattere forunt, men fantastisk er det likevel når en har en slik dag innimellom. I dag hadde jeg det.

På reasearch ved Svartabruo i Øystese
På reasearch ved Svartabruo i Øystese

Historien har ligget på PC-en min og ropt på meg  lenge. Et råmanus fullt i feil og mangler, med løse tråder og fullspekket av klisjeer. Ikke noe å sende fra seg ennå. Like avkledd som tittelen tilsier. Hva dreier dette seg om da? Lurer du kanskje på. Å være avkledd kan jo være så mangt, og jeg må skuffe deg om du tror at dette er et plagiat av Fifty Shades of Grey, dog det også i min nye roman finnes naken hud og annet faenskap.

Uansett. Det nærmer seg nå et ferdig første manus, om høstferien i år innfrir mine drømmer om lange og late skrivedager. Kanskje jeg blir ferdig og kan skrive ut manuset av «Kledd naken» og servere min mann til første gjennomlesning. Kanskje ikke en hver manns våte drøm når det kommer til naken hud, men min mann bedyrer at han gleder seg og jeg tror ham så gjerne. Bokbloggeir. Meg skal han ikke slakte, men gi gode og velmente råd. Takk og pris. Jeg vet han vil meg vel.  Et alvorlig tema blir behandlet også denne gangen. Handlingen har jeg lagt til et vakkert stykke Norge. Jeg elsker kontraster mellom det vonde og det vakre. For meg er det selve motivet på livet. Sist var det Provence, nå er det vakre Hardanger.  Jeg kler menneskene nakne. Blottstiller dem i sin elendighet. Fasader ryker og masker faller, mens bygdedyret får herje fritt. Så gjenstår det å se om jeg har klart det.

8 kommentarer om “Kledd naken…

  1. Tilbaketråkk: Kledd naken… | Bokbloggeir

  2. Så spennende. Jeg vil lese bok nummer to av deg også jeg altså. Masse lykke til med skrivingen og håper på lange, fine skrivedager på deg i høstferien.

    God søndag!

    1. Ingen ting å grue seg for. En bok kan aldri være farlig, sier min sønn:) Men om jeg klarer å røre ved et tema og to som vi helst ikke snakker om, så er det jo litt min greie.:) Det gjenstår å se om noen forlag ønsker dette, om ikke så får jeg sende en PDF-fil til mine mest ivrige tilhengere. Ha, ha … En krets av spesielt interesserte.

    1. Tusen takk Beathe. Slike kommentarer gir mot til å fortsette når Geir klager og jeg må skrive om:) Nei, han er ikke så vond, men han er min største kritiker og beste støttespillere. Godt å ha han i hus i denne delen av prosessen. Han ser på teksten med andre øyne og gir gode innspill, som løser opp når jeg står fast. Kjekk kar egentlig:)

  3. Den første boken din rørte meg langt inne, og jeg har stor tro på at denne kommer til å gjøre det, den og. Lykke til med skrivingen, jeg heier på deg!

Kommentarer er stengt.