Extreme makeover…

Den som intet våger, opplever ingenting...
Den som intet våger, opplever ingenting…

Noen ganger er det bare nok. For meg var det denne gangen nok hår. Alt for mye hår for å si det mildt. I går var jeg avbildet i Haugesunds Avis i forbindelse med et pedagogisk prosjekt jeg er med på,  og da ble det mer enn nok. Jeg så ut som en mutant av Gene Simmons og John Lennon. Ikke særlig kledelig, og slett ikke praktisk når en faktisk synes at det er greit å trene etter klokken 1800. Timevis med å vente på at håret skal tørke slik at en faktisk kan gå og legge seg uten å pådra seg dobbeltsidig lungebetennelse er ikke å anbefale. Langt hår er oppskrytt bestemte jeg meg for å mene, og bestilte time hos frisøren. Ikke en hvilken som helst frisør. Når en har dratt på slikt hestehår i snart tyve år, så slipper en ikke en ryddehjelp på frisørsalongen opp i håret. Forarbeidet var derfor av det grundigere slaget. I går ettermiddag trålet jeg sentrum for å lete etter en frisør som hadde kort hår og lang erfaring. Det er med hårkunnskap som med annen fagkunnskap. Den som har håret på vet best hvor håret trykker, og dermed ble valget Anne på Blondie Frisør i Haugesund.

Tror til og med Anne syntes det var mye hår på gulvet...
Tror til og med Anne syntes det var mye hår på gulvet…

Anne er en jordnær men kul dame som alltid er flott på håret. Forsåvidt noe som gjelder de fleste frisører, men etter at nittitallets dager var talte har jeg bitt meg merke i at håret blir lenger og lenger på flere og flere damer. Anne gjør det ikke slik. Hun sverger til «kort og godt».

– Jeg husker at jeg hadde langt hår i første klasse, men siden jeg hadde brødre på sjøen som introduserte meg for Juicyfruit tyggegummi, ble mamma lei av å måtte klippe tyggisen ut av håret mitt. Siden har det vært kort, fortalte Anne meg.

Ja, jeg intervjuet faktisk frisøren min mens jeg satt i stolen. Det skulle bare mangle. Her måtte jeg være på den sikre siden. Anne fikk en utfordring i dag som hun ikke får så ofte.

– Det har hendt at noen har kommet innom og gjort slike drastiske forandringer, men ikke ofte. Det krever litt mot av meg, fordi det er viktig at du blir fornøyd, ler hun mens hun tar ett godt tak i hestehåret mitt og klipper av hele lengden bak i et jafs.

– Har du noen gang hatt kunder som vil gå på dette tidspunktet, og som du klarer å fikse? spør jeg nervøst. Anne klipper raskt av en «halvmeter» til.

Den japanske dulten på hodet lurte vi en stund på å beholde...
Den japanske dulten på hodet lurte vi en stund på å beholde…

– Det hender at noen trekker seg, vi kunne nok klart å klippet en bobfrisyre som er kort i nakken og lenger fremme, men no return er vel det som er mest realistisk nå, ler hun. Amanda, ja jentene heter det i Haugesund ennå, går rundt med mobilen min og fotograferer. Håret hennes rekker henne langt ned på ryggen, og jeg legger an en kul mine som sier «Jeg-synes-ikke-langt-hår-er-fint». Innerst inne er jeg klar over at sannsynligvis 90 % av alle menn jeg har møtt har sagt at jenter er finest med langt hår. Det samme har min mann sagt. Det oppleves litt som en fødsel. Når den først er igang, så er det vanskelig å stikke. Desto gladere blir en når det hele er over så har en glemt hvor smertefullt det var.  Anne kunne sine saker. Det nytter altså med research. Er ikke sikker på at en langhåret frisør, som synes at en annen farge på hårstrikken er litt i overkant mye, ville klart den jobben Anne gjorde i dag.
Det er nemlig forskjell på langt hår og langt hår. Mitt var langt og tykt. En annen frisør, nevner ikke navn, pleide å banne hver gang jeg kom fordi det tok uendelig lang tid å tynne håret tilstrekkelig mye til å få til en vettug sveis. Anne kjenner ikke håret mitt, og i dag ble det overtid på henne.

frisør 6Tror og håper likevel at hun også ble fornøyd med resultatet. Iallefall hadde vi det morsomt i prosessen, og eksperimenterte litt underveis. En Japansk dult på toppen, var den varianten vi var aller mest fornøyd med.

Glad, men litt stresset og nervøs betalte jeg den nette sum av… Fyttigrisen…frisører har blitt dyrere på tyve år, men det var verdt det.
Jeg fløy ut i ettermiddagsvinden, løftet hånden og skulle til å putte håret bak øret. Denne gangen vant jeg over vinden. Håret lå som stivnet i et tablå på hodet mitt. Jeg trakk jakkekragen langt opp og begynte å gå i møte med min mann som kom kjørende. Angsten materialiserte seg da jeg så min hvite Mazda 3 komme mot meg. Visste at jeg ville avsløre Geir med en gang om han prøvde å være entusiastisk. Var egentlig litt bekymret. Han blinket seg inn til siden.
Vel, da kjenner han meg iallefall igjen, tenkte jeg lettet.

Når min mann er fornøyd, er allting vel...
Når min mann er fornøyd, er allting vel…

Forsiktig åpnet jeg døren og satte meg inn.
– Det var drittlekkert utbrøt han spontant, og jeg kunne se i øynene hans at han mente det han sa. Da senket jeg skuldrene og kastet fantomhåret bak på ryggen.
Min sønn, mener jeg ser ut som om jeg er lesbisk. Om det er et dårlig eller et bra kompliment aner jeg ikke. Jeg velger å tolke det positivt, som litt røff, litt sexy og litt frekk.
Takk til Anne og Blondie Frisør som løftet meg flere cm fra bakken.
Regner med at bonusen kommer når jeg går på vekten. Det er mange måter å kvitte seg med en kilo på.

En kommentar om “Extreme makeover…

  1. Fornøyelig lesing!!
    Jeg gjorde det samme for noen meter med hår sida- ALDRI MER!!! Selv små, fremmede barn pekte, fniste og sa «du ligner på en gutt!!!». Og de hadde rett; jeg ligna definitivt på en gutt. Ikke en gang på ei lesbisk jente ;o)
    Du ble kjempekul!!! Og at du er tøff,det vet vi jo fra før!!

Kommentarer er stengt.