Minutter av lykke

Forskjellig fra I-phone 2012-13 576Stille for ikke å vekke noen andre lister jeg meg ut fra soverommet. Sminkene i skapet på badet får ingen oppmerksomhet fra meg denne morgenen. Tannkosten og jeg jobber i tosomhet, i stillheten, før jeg putter den omsorgsfullt på plass i tannglasset og lukker døren.
Stuen fylles av kaffearoma fra kjøkkenet, og jeg åpner verandadøren slik at også måkene her ved havet får kjenne den deilige duften av salt hav, sol og morgenkaffe. De hvite vakre fuglene seiler over meg, beveger seg også stille, som om de vet at jeg i disse vakre morgentimene vil være alene. Bare et svært så høflig og dempet måkeskrik sier god morgen Agnes, før fuglen setter seg på garasjetaket til naboen og kikker på meg med sine kloke øyne. Jeg blunker tilbake, heller i kaffekoppen og lytter.
Langt borte har naboens baby våknet. Ikke så diskret i sin morgenhilsen, men likevel en sommerlyd. Barbent tusler jeg rundt i hagen. Morelleidyllen har slått om seg i natt. Den trengte bare den ene sommerdagen i går for å tørre å strekke de hvite armene ut av knuppen sin. Nå omfavner angen fra de vakre blomstene meg med barndommens minner. Den gang de bare føttene mine var mye mindre, men likevel så mye dypere jordet i gresset. Før erfaringene fikk feste seg og legge tåkedotter over angen av vår og håpefulle badetemperaturer.

Svein Erik Indbjo. Naboen som alltid er først oppe.
Svein Erik Indbjo. En naturens mann.

Den gamle måken nikker underfundig til meg da jeg bøyer meg over spireabusken som pappa plantet til meg og knipser et bilde med instagram. Jeg og måken, måken og jeg. Vi forstår hverandre denne stille sommermorgenen.

Det gjør også naboen og jeg.
Han sitter på benken over gjerdet. Han sover heller ikke om morgenen. Er ikke sikker på at han sover om natten heller. Akkurat som måken gir han fra seg et lite morgenskrik og forteller at det var 22 grader klokken åtte i dag tidlig. Sammen beundrer vi hver spire og hver blomst det er oss forunt å dele. Skvallerkålen nevner vi ikke. Øynene sveiper høyere over bakken i dag. Mot mine morellblomster og hans morellblomster. Jeg får lov å fange naboen på kameraet før jeg kikker mot bjørka og lurer på om Geir kjøpte klorofyll til den samtidig med bensin til plenklipperen i går. Grønn, grønnere, grønnest.
Forskjellig fra I-phone 2012-13 577Tærne krøller jeg godt ned i mosen, fremdeles fuktig etter duggdråpene. Kjenner at jeg lever litt ekstra. Tåkeluren fra skipet som vekket meg i dag morges har stilnet. Nå høres bare lyder fra sommerdøsige snekker som tøffer over Sletta. Glemt er høst, vinter og en regnfull vår. Sommeren har tatt hånden min. Jeg tør ikke tenke på at den kanskje slipper igjen. Tør en å elske, må en våge å miste. Nå nyter jeg minutt for minutt for minutt, og bare det.

3 kommentarer om “Minutter av lykke

Kommentarer er stengt.