Enten er du pedagog, ellers tar du din hatt og går…

matematikkI dag ble jeg litt opprørt, men mest av alt glad da jeg våknet og åpnet min Twitter. Arnstein Olaisen i Haugesunds avis hadde vært på tokt igjen. Denne gangen belyser han læreren som bygger ned i stedet for å bygge opp.
Tankene gikk til min egen mattelærer på videregående. Eller de, for det var flere. De gadd ikke en gang å prøve å forklare meg ting. Jeg hadde aldri hatt store problemer i matematikk på ungdomsskolen, men med teoretisk matematikk i ren foredragstil fra kateteret og ingen på hybelen som kunne forklare, ja da trengte ikke noen å fortelle meg at jeg aldri kom til å bli bedre i matematikk. Det konkluderte jeg med selv. Trakk ned matterullegardinen og trakk den ikke opp igjen før jeg tok de obligatoriske mattevektallene vi måtte ha på lærerhøyskolen.

det er ikke bare å lire av seg noe en selv kan, og tro at jobben er gjort
det er ikke bare å lire av seg noe en selv kan, og tro at jobben er gjort

Jeg husker derimot en annen lærer på videregående. Min norsklærer Kolbein Falkeid. Mannen trenger ikke noen nærmere presentasjon. Når han fikk kloa i tekstene mine kunne han komme og peke ut ett enkelt avsnitt og si:

– Se her Agnes. Se hva du har fått til. Dette er flott. Du bør skrive mye. Dette liker jeg. (Noe i den duren. Det er snart 30 år siden, men jeg glemmer ikke virkningen det hadde på meg.) Falkeid kunne valgt som så mange andre norsklærere den gangen, og nå, å pirke på feil istedet for å fortelle meg hva jeg faktisk kunne.
Skolen har kommet lenger. Nå jobber mange av oss hele tiden med tanken om vurdering FOR læring i bunnen. Når vi gir en tilbakemelding så bruker vi ikke så mye energi på å forklare hva eleven ikke kan. Eleven er fullstendig klar over den biten selv. Derimot er det viktig at jeg påpeker det eleven ser at han har fått til og bygger videre på dette. Vi fokuserer på hva eleven må gjøre for å bli bedre i det han kan litt av. Slik Falkeid gjorde.

Han kunne si når han hadde roset mine små spede forsøk på å bruke metaforer, eller når jeg hadde turt å bevege meg utenfor tenåringens sikkerhetsnett og faktisk beskrevet noen følelser:
– Fantastisk bra her og her. Dette liker jeg. Neste gang Agnes. Se på dette. Her kan du ved å gjøre slik eller slik få det til å bli enda bedre.

Jeg tror ikke Kolbein Falkeid selv var klar over hva han gjorde for meg den gangen. Jeg tror heller ikke mattelæreren var klar over hva han gjorde mot meg. Noen har det i seg. Gleden av å se ting vokse, gleden av å se at andre lykkes. Andre tror at det å undervise er det samme som å lire av seg noe en selv kan og så er jobben gjort. Lønna står på konto, og ingen fillerister dem i nakken og sier: – Enten er du pedagog, eller så kan du ta din hatt og gå.

Det har jeg aldri prøvd, så det får jeg sikkert til...
Det har jeg aldri prøvd, så det får jeg sikkert til…

I dag har jeg debutert som forfatter. Da jeg traff Kolbein Falkeid i byen før jul   fortalte jeg ham hva han hadde gjort for meg. Han har fått boken min signert og har sikkert lest den. Jeg var litt pisseredd da jeg hadde levert den fra meg. En første spede begynnelse. Kanskje til et forfatterskap, men absolutt ikke feilfri. Så kom minnene fra klasserommet på Skeisvang Videregående skole og pulsen roet seg.
Fordi jeg vet at Kolbein ser det jeg vil formidle og setter pris på de små og til tider flotte passasjene jeg har fått til.
Andre kritikere, også representanter for Olaisen sin yrkesgruppe, gjør det samme som mattelæreren min. Forteller meg om alt det jeg ikke får til. Da snur jeg ryggen til og ser mot de gode kritikkene. Ikke fordi de ikke påpeker mine mangler, men fordi jeg får lyst til å skrive mer når noen faktisk forteller meg at jeg har berørt dem, at jeg kan, at de gleder seg til fortsettelsen. Det får meg til å tro at jeg kan bli så bra jeg bare ønsker, om jeg øver meg.

Drivstoffet i min og andres læring er at noen ser at en får til ting. At noen viser en at en har tro på en. At det finnes lærere der ute i skolen som forstår sammenhengen mellom å ha det bra og å lære. At det ikke alltid er latskap som gjør at det låser seg for ungdommer som ikke får ting til. En må vite som pedagog hvilken knapper en trykker på for å senke skuldrer og motivere til læring.

Et terningkast er ikke vurdering FOR læring
Et terningkast er ikke vurdering FOR læring

I disse dager tar jeg farvel med nok en 10.klasse. Håper at ikke en sitter igjen med følelsen av at Agnes ikke trodde på ham, ikke så ham eller forstod at med rett motivasjon så vil en alltid kunne bli bedre. Er det en der, så har jeg ikke gjort jobben min som pedagog.
Jeg leste en tilbakemelding fra en norsklærer på en av byens videregående skoler til en elev i går. En jente som skriver som en fullmoden forfatter og som jeg hver dag prøver å motivere til å skrive mer.
– Du skriver godt, men det er feil, og slik kan du ikke gjøre, novellen må ha alle elementer, den kan ikke ha så mye tankereferat……. osv , osv…
En norsklærer som har lært at novellens sjangertrekk er som følger: Bla, bla,
men som ikke selv forstår at kan ikke betyr det samme som skal, og glemmer å se på tekstens fantastiske litterære kvalitet. Trist. Bare trist.

Det hadde aldri Kolbein Falkeid gjort. Han hadde sagt noe slikt som.
– Du har det i deg jente. Du må skrive mer. Se her, og se her. Jeg gleder meg til fortsettelsen, for en beskrivelse, og så ville han gitt noen småtips med på veien.

Håper så inderlig at norsklæreren til jenta våkner og forstår at jobben hennes er å bygge opp, ikke bryte ned.

Takk Olaisen for at du, som har muligheten, gir alle disse barna og ungdommene en stemme. Jeg mener at tiden er inne for at de lærerne som ikke forstår at det er pedagoger vi skal være, som ikke får til å lære elever som trenger mer tid noe som helst, som i stedet velger å late som om det er elevens feil, bør ta sin hatt og gå. Vår  jobb er å bygge opp, aldri bryte ned. Heldigvis er det mange, mange gode pedagoger i skolen. Gode lærere som ser elevene og liker å få under til å skje hver eneste dag.

Heldigvis så har norsklæreren din Arnstein sørget for at du valgte rett utdannelse. Det er en fryd å lese dine tekster. Du kan virkelig skrive.

En kommentar om “Enten er du pedagog, ellers tar du din hatt og går…

  1. ER så enig med deg! Det er så trist å sjå lærarar som fokuserer på det som er feil eller dårlig, i stadan for å løfte fram det som er positivt og hjelpe eleven å bygge videre på det han/ho kan! Eg er glad for at eg har mange gode pedagogar som kollegaer, som ser eleven med eit slikt godt blikk. Men det finst dessverre lærarar som ikkje skulle ha jobba med barn, fordi dei bryt ned i stadan for å bygge opp. Heldige du som har hatt Kolbein Falkeid som norsklærar! Han er ein fantastisk poet, i tillegg til at han tydeligvis også er ein god pedagog:)

Kommentarer er stengt.