Vis meg din Twitter og jeg vil finne ut hvem du er…

Fantastisk møte med flotte damer på Twitterlunsj.
Fantastisk møte med flotte damer på Twitterlunsj.

På min Oslotur fikk jeg oppleve noe helt nytt. Jeg var på Twitterlunsj. Besøkte min datter for helgen, og drog også henne med meg.
– Twitterlunsj? spurte kollegaer meg før jeg dro. – Hva søren er det?
Nei, si det. Twitterlunsj er når noen som chatter på Twitter blir enige om å treffes til lunsj. Det ligger liksom i ordet. Jeg fløy altså hele veien til Oslo for å spise lunsj. Sykt? Kanskje, men spennende. Litt slik «Reisesjekken» for de som husker det programmet.

Vi var en liten knippe damer som inntok Olivia på Tjuvholmen fredag formiddag. Meg, min datter Christine, Liv Anne Furmyr, Lillian Fjeld, Irma Mahmic og Trine Grung. Damer i forskjellige aldrer, fra forskjellige miljøer, som fant tonen med en gang. Ingen av oss kjente hverandre særlig godt fra før, bortsett fra Trine og Lillian, og selvfølgelig meg og Christine. Mor og datter pleier jo å kjenne hverandre. (Blir like glad hver gang jeg er i Oslo og folk prøver seg på en slik høflig hvitløgn: – Å! er det mor og datter? Jeg trodde dere var venninner jeg.) Merkelig at de bommer på min datters alder hver gang…

Koselig atmosfære på Olivia på Tjuvholmen.
Koselig atmosfære på Olivia på Tjuvholmen.

Å knytte nettverk er en del av det som er viktig når en ønsker å bli sett og hørt. Jeg trenger nødvendigvis ikke å bli sett for min egen del, i alle fall ikke av andre enn de jeg omgås til daglig, men boken min kan jo ikke snakke for seg selv, så henne må jeg hjelpe i kampen om å nå frem over hele landet. I motsetning til Harald Hårfagre som ikke klippet seg før han hadde samlet Norge til ett rike, så klippet jeg meg først og så reiste jeg til Oslo for å fortelle hovedstaden om «Stryk meg over håret».

I Oslo er det som kjent mange som sitter i gatene og prøver å få oppmerksomhet. Jeg tenkte tanken. – Hva om jeg satte meg ned med en stabel bøker foran meg, og bad fint forbipasserende om kjøpe boken min? Vel, til alle som er glad i meg, jeg gjorde ikke det.

I stedet valgte jeg å gi et leseeksemplar til de av damene som ikke hadde lest boken min. Selvfølgelig med en baktanke. Alt vi gjør i livet har en baktanke. Jeg ville de skulle lese boken min, like den og så skrive om den.
I dag høstet jeg resultatet. Lillian Fjeld hadde lest boken og ga følgende tilbakemelding på Facebook:

Takk igjen til fineste Agnes Matre for boken jeg fikk på fredag. Den er nå ferdiglest, og historien i boka Agnes, gjorde sterkt inntrykk på meg! Viktigste lærdom fra boka var å bli kjent med Uroen som jeg ikke har vært oppmerksom på tidligere. Flere ting fra boka skal «stusses» på videre, men jeg føler at jeg går ut i dagen med ny lærdom i hode og mage 🙂 Takk Lillian.

Jeg har innsett at jeg ikke blir noen Ragde, Lindell eller Nesbø i denne omgang, men boken har solgt godt og jeg får stadig nye fornøyde lesere. Da får det heller være om ikke hele Norge kaster seg over «verket» mitt som om det var det siste brødet i en matvareforretning under 2. verdenskrig. Da får det heller være om bokhandlerne landet over ikke har hørt om eller tatt inn boken min ennå. Trist for deres kunder, men jeg velger å tro at mine lesere finner boken. Hvem vil ikke strykes over håret? Mine lesere leter ikke etter mord, men hverdagshistorier som berører.

Liv Anne Furmyr som er superfestlig og kjekk selv om hun heier på feil fotballag.
Liv Anne Furmyr som er superfestlig og kjekk selv om hun heier på feil fotballag.

Lunsjen var forresten god. Jeg kan anbefale alle andre vestlendinger på tur i Oslo å ta seg en tur på Olivia på Tjuvholmen. De vil ikke bli skuffet. I tillegg så fikk jeg bli kjent med fire nye spreke og spennende damer. Hver på sitt vis. Trine Grung kjenner de fleste til. Dama fra NRK.P3, som til og med kjenner Oprah, og som jeg har inntrykk av aldri sitter stille.

Lillian Fjeld som er gründer og som har gjort suksess på netthandel. I dag reiser hun land og strand rundt og forteller om oppturer og nedturer.

Liv Anne Furmyr er kanskje kjent for dere som fulgte med på første sesong av Farmen, den gang Gaute Grøtta Grav vant. Han med håret rett opp. En flott dame fra Ålesund, som heier på feil fotballag men som likevel har mye livserfaring å dele med andre. Forresten har hun deltatt i Frøken Norge og var i den anledning årets brud i Haugesund. For tiden jobber hun på BI i Oslo.

Irma Mahmic, som kom til Norge som flykning under krigen i Bosnia. Bærende på en bagasje de fleste av oss slipper å dra på, og som for tiden studerer personalledelse på BI og er travel småbarnsmor. Alle delte de av sitt levde liv og sine erfaringer på godt og vondt. Christine kjente jeg som sagt fra før, men også hun er en driftig dame. En skal ikke skryte av egne barn heter det visst, men det driter jeg i. Christine er en dame som vet hva hun vil og driver med Triatlon, og som etter flere år i OlavThon-gruppen nå er markedssjef i NCSC-Norge .

Jeg selger nok ikke like godt som disse ennå, men lærerjobben er verdens beste jobb i mens.
Jeg selger nok ikke like godt som disse ennå, men lærerjobben er verdens beste jobb i mens.

Vi hadde en flott fredagsformiddag før vi skiltes med klare avtaler om å treffes igjen. Det er slike dager det sniker seg en tanke inn.
– Har jeg valgt feil yrke? Burde jeg heller blitt noe annet, noe mer spennende?
Svaret jeg sitter igjen med er enkelt.

Selv om jeg ikke har tv-kamera bakerst i klasserommet som følger meg i min stadige søken etter nye og spennende måter å få mine elever til å lære på, eller når jeg prøver å stoppe mobbing, bygge klassemiljø, løse opp i konflikter eller forholde meg til foreldre som mammaen til Bønna. (Jeg var ferdig med siste utviklingssamtalen i dag) Heldigvis har jeg ingen slike ivrige foresatte, men de finnes nok der ute mer eller mindre karikert. Noen ganger lurer jeg på om jeg som mor har et snev av det, selv om jeg prøver å fortrenge det.
Jeg har bare 25 ansatte, men alle er plassert i samme rom på 16 kvadrat. Hver og en er som min egen unge. Viktige for meg og viktige for fremtiden til oss alle. Kanskje noen av dem en dag sitter på Twitterlunsj og forteller om sin karriere, sine dyrekjøpte erfaringer, sine oppturer og nedturer. Da håper jeg at disse tre årene sammen med meg blir referert til som en GEDIGEN OPPTUR.

5 kommentarer om “Vis meg din Twitter og jeg vil finne ut hvem du er…

  1. Jeg synes det er spennende å lese om hvordan du jobber for å få ut boka!
    Har spurt på Facebook om noen av vennene mine har lest den og ei svarte ja og sa hun likte den godt. Så den fortsetter å stå på Skal-lese-lista mi.

    Er du igang med ei ny bok?

    1. Ja det kreves en mann i full jobb for å markedsføre en debutant. Jeg er i gang med ny bok, men må nok vente til sommerferien før jeg får ro nok til å skrive:) Kjekt at boken min står på leselista di. Den er å finne på I-books om du har mulighet for det.

Kommentarer er stengt.