Jeg – en wannabe?

Hva søren skal jeg lære av mennesker som trener 25 timer i uken?
Hva søren skal jeg lære av mennesker som trener 25 timer i uken?

Er du slik som meg? Lengter du også til å få mer tid til å trene, mer tid til å være sammen med venner og familie? Mer tid til å få jobbet mer? Mer tid til å lage maten fra bunnen av? Da er du slik som meg.
I helgen var jeg i Oslo for å besøke min datter. En ihuga IRONWOMAN som trener mer enn jeg noen gang kan drømme om å få tid til.
Irriterer du deg også over treningsinstruktører som forteller deg at du aldri må velge bort trening? Da er du også lik meg.
Det er ikke slik at jeg vil velge bort trening, at jeg er lat og helst vil skygge unna med en mer eller mindre god unnskyldning. Likevel er det slik at noe må vike for at en skal få kabalen til å gå opp. Om jeg skal velge bort jobben min for å få tid til å trene, velge bort å hjelpe podene med lekser, velge bort å lage skikkelige måltider og heller prioritere meg selv og min trening, så får jeg ikke bare bedre kondisjon og sterkere muskler, men jeg får en god porsjon med dårlig samvittighet på kjøpet. Om jeg prioriterer guttene, middagen, husarbeid og jobb så får jeg også den samme dårlige samvittigheten fordi jeg ikke får trent.

Hva gjør en så?
Tilbake til Oslohelgen. Min treningsvillige datter drog meg med på Litteraturhuset på motivasjonsforedrag for slike som henne. I utgangspunktet hadde jeg ikke lyst. Tenkte at dette ville bare bli enda mer mat for samvittigheten. Enda mer mat til utilstrekkeligheten, for der var de samlet de som alltid prioriterer trening foran det aller meste.
Forventningene var derfor på laveste nivå da jeg lot meg dra med.
Mamma, du også kan helt sikkert få litt inspirasjon av dette, prøvde min datter å overtale meg, mens jeg nikket tappert og fulgte lydig med. Vi vil jo ikke skuffe ungene våre.

Utsikt fra sengen jeg fikk hos IronWoman. Hennes sone er ikke min...
Utsikt fra sengen jeg fikk hos IronWoman. Hennes sone er ikke min…

-Hva søren kan jeg lære av å høre på menn som bestiger Gaustadtoppen i vill begeistring etter å ha svømt i iskaldt vann, syklet i bratte stigninger og til slutt jogget i oppoverbakke. Alt det jeg hater. Jeg liker å svømme, men helst i et soloppvarmet basseng i syden. Sykkel har jeg. Racersykkel til og med, men foretrekker å sykle på flate veier med lite trafikk og kun når gradestokken passerer femten varme. Jogge i oppoverbakker er det aller verste. Jeg jogger kun på mølle, og da helst uten stigning.
Vel inne på Litteraturhuset prøvde jeg å snike meg inn på biblioteket og prøvde å forsvinne mellom bokreolene. Der jeg føler meg hjemme.

Min datter ante nok svære ugler i mosen for hun passet på meg som en hønemor. Her skulle ingen slippe unna. Mor skulle motiveres og oppdras.
Mor ble hyggelig overrasket. Topptriatleten Rasmus Henning fra Danmark fortalte oss nemlig at vi måtte finne vår egen sone for trening. Ikke over det vi hadde mulighet og tid til, men heller ikke under. Da kjente jeg at skuldrene senket seg og jeg begynte for alvor å lytte. Var dette noe for meg likevel?

Jeg må finne min sone... Det hjelper ikke å være "Wannabe"...
Jeg må finne min sone… Det hjelper ikke å være «Wannabe»…

Jeg forlot Litteraturhuset, (litt snurt fordi ingen hadde stoppet meg og bedt om autografen min, eller kommentert boken jeg faktisk har debutert med) med litt mer planer i bagasjen.
Sonen min var klar. Jeg ville prøve å legge treningen inn som en del av det jeg ellers holdt på med. I dag pakket jeg derfor sekken og lot bilen stå. Jeg gikk til jobben, var god og svett og tok meg en deilig dusj. Da dagen var over gikk jeg videre til Trimeriet (Ja, med en m) og jogget, før jeg igjen spaserte de tre kilometerne hjem. Til sammen hadde jeg gått syv og jogge tre. Samvittigheten min var god, selv om jeg ikke kunne matche min datter som sikkert hadde løpt atten kilometer.
Det er hennes sone for trening. Jeg skal ha min egen.

Kroppen kjennes mørbanket ut. Hoftene mine klarer seg lenge med dagens innsats. Huset er ryddet, middagen laget og selv om jeg glipper med øynene prøver jeg også å motivere eldstegutten som skal ha engelsktentamen i morgen. Sender en tanke til alle Biebermammaene  som er skapbeliebere og fikk utsatt tentamen i ulike kommuner rundt omkring i landet.  Jeg fikk unna treningen og alt det andre, og i tillegg får jeg klort ned noe på bloggen min. En god dag?
Vet ikke foreløpig. Har vondt i kroppen og er skikkelig sliten. Skulle fått med meg 21-nyhetene på TV2 for å se om Nord-Korea har gått til krig mot USA, eller om flere barn og sivile er drept i Syria, men jeg kan ikke få med meg alt. Jeg fokusere på min sone. Skulle fått litt tid til å strikke på genseren jeg holder på med eller lest ferdig Gjenferd av Jo Nesbø.

Jeg fikk i allefall besøkt Litteraturhuset bare for å oppdage at boken min - Den hadde de ikke hørt om...
Jeg fikk i iallfall besøkt Litteraturhuset bare for å oppdage at boken min – Den hadde de ikke sett…

Fikk ikke tid til alt i dag heller, men hva pokker bryr Jo seg om jeg ikke fikk tid til å lese, eller hva har det å si om jeg får med meg hva Kim Jung Uhn (eller hva han nå heter) har tenkt å gjøre. Det kan jeg ikke gjøre noe med uansett.
Tentamen må min sønn skrive selv. Jeg har nok med å rette de 75 tekstene i norsk og engelsk som ligger og venter. Hvem eier problemet? Ikke jeg. Jeg eier kun mine egne problemer i hverdagen. De store spørsmålene får Jens og Erna løse.

Meteorer kan falle i hodet på meg og folk kan dø. Jeg kan bare gjøre noe med min situasjon slik den er til enhver tid. Så i morgen, selv om jeg skal ha foreldrekonferanser til langt på kveld, tar jeg sykkelen til jobben. Får nok ikke trent så mye siden jeg må hjem utpå kvelden og rydde huset, trøste han som sikkert ikke er fornøyd med oppgavene på tentamen, lage middag, sjekke om mannen min er over den verste omgangssyken og om jeg er heldig… lese litt mer om Harry Holes siste eskapader. Livet er herlig dere. Det gjelder bare å legge merke til det mellom alle slagene.

En kommentar om “Jeg – en wannabe?

  1. Nå fikk jeg startet onsdagen med et smil. Et tappert smil kanskje, for ja, jeg kjenner meg igjen. Er nok litt sånn som deg gitt, og er gift med en som løper. Masse.
    Ha en strålende dag!

Kommentarer er stengt.