Rå, svulstig og sexy

Into the blues...

Into the blues…

 

En krystallkule av blått vinterlys ligger og dirrer over hardangerfjellene i dag. Fyller meg med ydmykhet for at dette eseløret av vårt vakre land er litt mitt.
Det blå river i nesen mens jeg dovner i lyset. Noen få timer midt på dagen lar det meg få hvile i varmen og solveggen. Jeg kjenner fregnene sprette frem i mitt glade vinterferieansikt, mens solen hvisker om hemmelige vårminner jeg ennå ikke har levd.
IMG_2570Naturens  lange og formfullendte fjordben strekker stortåen ut i den iskalde Hardangerfjorden og prøver å slikke litt sol. Under de rimfrostne snødekte grenene på eldgamle epletrær hviler en pastellfarget parfymeduftende epleblomst. Gløtter litt dovent med det ene øyet mot solen som så vidt klarer å kravle seg over Folgefonna, før frosten fryser strålefingrene, som fortvilet prøver å holde seg fast i den iskalde breen, og til slutt må gi etter. Likevel er det nok. Nok til at epleblomsten kan lepje i seg en vanndråpe fra istappen på greinen over.
Den leskende dråpen smører nektaren til frøet som spirer i blomstens livmor.
IMG_2559
De bratte liene i vårt lands vakreste hage, trenger ikke så mange solstrålene før det begynner å sildre i vårbekkene. En kan ikke høre dem ennå, men en kan lukte dem.
Når en er her, så trore en at noen vil bo her. Det er så stille. Selv trollene sover på denne tiden av året. De ligger der i landskapet. Du tror kanskje ikke at du ser dem. Merker kanskje ikke at det gråblå i bakken, som du trodde var en stein, akkurat flyttet seg litt dovent i solen. Trodde du kanskje det fjerne drønnet du nettopp hørte var et lite snøskred oppi lia? Det, kjære deg, var bare trollet som hostet litt, og krøp enda IMG_2554litt lenger inn i skyggen. Bort fra den farlige vintersolen. Den eldgamle kroppen husker gjennom tusenvis av år. Bedrøvet gløtter det bort på steinen som ikke har flyttet seg siden den våren da kompisen var uforsiktig. Ennå vokser grantreet i pannen på det.

Selv sitter jeg i solveggen og beundrer de struttende bicepsene som strekker seg mot himmelen. I dag er naturen her inne rå, svulstig og sexy.
– I don’t want you to be my slave…
– For sent, svarer jeg. Alt for sent. Jeg forelsket meg i deg Hardanger da jeg stabbet mine første skritt her inne vinteren 1967. Siden har jeg aldri funnet noen som deg.

3 kommentarer om “Rå, svulstig og sexy

Kommentarer er stengt.