Følelser pakket inn i vatt…

Når alle lyder pakkes inn i vatt
Når alle følelser pakkes inn i vatt.

Det høres kanskje rart ut, men jeg står litt på utsiden av denne bokugivelsen. Min mann forstår ingenting.
– Er du ikke glad Agnes? spurte han meg i går. – Er det ikke fantastisk at du selger så mange bøker, og får så uttrolig mange gode tilbakemeldinger? Han ristet litt oppgitt på hodet da jeg kikket litt uforstående tilbake på han.
Jeg forstår det nemlig ikke helt selv. Drømmen om å skrive en roman har fulgt meg hele livet. Nå har jeg gjort det, og har berørt langt flere enn jeg i utgangspunktet hadde trodd var mulig.

– Hadde det vært meg, så hadde jeg hoppet rundt og danset, fortsatte min mann. Akkurat som om han er typen til å hoppe rundt å danse, tenker jeg og får noen bilder i hodet som jeg ikke har sett på noen år. Han var nemlig en dyktig discodanser på 80-tallet. Vant noen konkurranser den gangen.
I dag da jeg våknet og gjorde meg klar for nok en boksignering, denne gangen på Ølen Bok og Papir, brukte jeg litt tid til å gå gjennom tilbakemeldingene fra leserne. Det er nemlig slik med dette, som med alt annet jeg holder på med. Jeg stålsetter meg mot det negative som alltid kommer før eller siden. Den ene grinebiteren, som slakter boken, sender meg rett i knestående. Da er det godt å ta et solid tak rundt alle de positive tilbakemeldingene og bygge opp motet til å fortsette. I dag har jeg gjort det, og gjengir her noen av dem.

Beathes bokhylle ga meg en femmer

Jeg vet ikke hva hun gjør, men jeg ligger i ro en time, og føler meg helt formatert etterpå.
Jeg vet ikke hva hun gjør, men jeg ligger i ro en time, og føler meg helt formatert etterpå.

Helga Kvamme, min fantastiske healer og en kvinne som kjenner både meg og menneskesjelen bedre enn de fleste ga meg følgende tilbakemelding:
leste boken ved bassengkanten på Gran Canaria. En bok der jeg tror de aller fleste kan gjenkjenne de følelser/tanker/opplevelser som skildres. Vi vil alle ha forskjellige oppfatninger og opplevelser når vi leser. Jeg tenkte jeg ville dele mine her.
Guro er en vakker, dyktig og intelligent kvinne som lider. Og gjennom pennen til Agnes viser Guro oss begrensningene vi pålegger oss selv. Ved å ikke akseptere oss selv som god nok, og fokusere på de som er tilsynelatende bedre/flinkere/vakrere – uten å tenke at de muligens har det akkurat likt inne i seg selv.  Ved å kapsle inn sorg og tristhet slik at det ligger som en tung sten i bryste/hjerteregionen. Eller å samle på bekymringer, både egne og andres, som en bærer med seg i en ryggsekk der det alltid er plass til en bekymring til. Vi vil vel alle oppleve noe av dette i vår ferd gjennom livet og noen, som Guro, vil få store problemer som hindrer livskvalitet. En bok som setter fokus på spiseforstyrrelser, men samtidig fokuserer på at det finnes mennesker, steder og opplevelser som venter på oss  dersom vi lytter til vår indre stemme, tar imot utstrakte hender, våger å løfte på stenen, åpne og tømme ryggsekken vi bære på og kjenne at vi lever. En bok som absolutt kan anbefales.

Tenk at Vigdis i Overhalla har lest boken min.
Tenk at Vigdis i Overhalla har lest boken min.

Eller Vigdis Tetlien fra Overhalla i Nord-Trøndelag.
I går lå boka der i postkassa mi… Jeg hadde helga fri og satte av kvelden for å begynne på de første sidene i boka.. Det ble en lang kveld og natt der jeg fulgte Guro på hennes reise i fortid og nåtid…  Med tårer i øyekroken leste jeg de siste sidene i dag morges 🙂 Tusen takk for en fin leseopplevelse og en sterk fortelling Agnes.. Dette er ei bok en kan kjenne seg igjen i, uansett om en har opplevd lignende utfordringer i livet eller ikke.. Anbefaler boka på det varmeste og håper at det kommer flere bøker bøker fra din hånd.

Gretne gamle gubber skal ikke få ødelegge humøret mitt.
Gretne gamle gubber skal ikke få ødelegge humøret mitt.

Da får heller den gamle grinebiteren sitte der og sutre fordi jeg ikke hadde vært litterær nok i hans norsklektorøyne. Han kan bruke julen til å dope seg på «Det store spelet» av Tarjai Vesaas eller «Fuglane» vett om han vil. Stryk meg over håret, ble aldri skrevet for ham eller til ham. Den ble skrevet til vanlige mennekser for at de skulle få lese og bli kjent med min Guro, uten å måtte tolke og analysere seg frem til hva jeg egentlig ville si.

2 kommentarer om “Følelser pakket inn i vatt…

  1. Vet du; den grinebiteren er bare irritert fordi boken din har truffet noe inn i ham… Noe han synes er skremmende, og han har blitt redd for at han faktisk også er menneskelig og har følelser. DET liker han ikke, så derfor forsøker han å la det går ut over deg.. 😉
    MEN du vet jo bedre, så ikke la det gå utover din egen glede over å ha debutert med denne boken!!!
    Boken er unik, annerledes og fortjener virkelig all den rosen den kan få!
    Så dra din mann opp av sofaen i kveld; hopp og dans rundt sammen med han. Fordi du fortjener det 🙂

Kommentarer er stengt.