Julekort fra himmelen…

korpset 2For noen måneder siden fant jeg sommeren i Førde. I går lå julen der på Kaien og pakket meg inn i barndommens forventninger.  Julemarkedet var som tatt ut av Skomakergatens idyll. Herborg og Trond hadde ristet på snøkulen for oss. Små hvite julekort falt søvnig fra himmelen, og dannet rammen rundt nisser og julesanger.

Nisseluer og åpen ild
Nisseluer og åpen ild

Åpen ild mellom reinsdyrsskinn og eplegløgg. Rudolf er rød på nesen. Plutselig savnet jeg trompeten min. Ville være med korpset og spille fra juleheftet jeg i sytten år alltid tok frem i desember. Ville være med karene som spilte trekkspill og gitar ved peisilden innerst i kafeen.

Det lyste i stille grend.,
Det lyste i stille grend.,

Hadde lyst til å synge. Det lyser i stille grender. Det lyste i en stille grend i går. Det lyste av tindrande ljos på Kaien i Førde.
For meg er julen tidløs og gammel. Jeg liker ikke moderne sølvjul. Funkisjulegleder passer ikke inn i min julekule.

Det vil han sikkert ha, da blir en sikkert glad, og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.
Det vil han sikkert ha, da blir en sikkert glad, og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Jul på landet. Over skog og hei
Plutselig husket jeg grøten som vi satte ut på låven til nissen der inne i Hardangerfjorden i de dager. Det hendte i de dager da juletreet ikke forsvant bak alt for mange pakker med elektriske duppeditter. Jeg husket med ett Anitadukken min. Den som kunne snakke når jeg trykket den på magen. Den lille platen som lå og surret inni miniatyrplatespilleren i ryggen hennes. Lyden av «mamma jeg må tisse» var mer fasinerende den gangen, enn I-phonen min i dag.

Jeg fikk lyst til å være liten igjen. En pike sovnet praktisk talt i fanget mitt. Soverosene på kinnene hennes, da jeg leste et av Guros barndomsminner for henne, fikk meg til å lengte etter da ungene var små. Før de fikk seg kjærester og karriere. Den gangen de bare var mine. Den gangen de sovnet med soveroser i fanget mitt. I en natt…

Tilbakeblikket til Guros jul fungerte som barnebok for en liten pike. Etterpå sovnet hun
Tilbakeblikket til Guros jul fungerte som barnebok for en liten pike. Etterpå sovnet hun

Det var mange mennesker i kafeen, mange mennesker utenfor, men likevel var det stille. I ren symbiose med de dalende snøfnuggende spiste de, pratet de, nynnet de og handlet. Likevel var det julefredstille på Kaien i går.

Når alle lyder pakkes inn i vatt
Når alle lyder pakkes inn i vatt

Vi tenner våre lykter når det mørkner.  Et lite øyeblikk kjempet jeg med gråten. Denne tiden på året, når himmelen åpner seg for meg, og de som ikke lenger er her banker på i tankekrokene mine. Stryker meg over håret, og forteller meg at de er her hele tiden. Fort lukker jeg tankekrokdøren og prater videre med en som vil kjøpe boken min. Presten dukker opp og legger julebudskapet i magen min.   Prøver finne leia der julestjerna er.

Herborg hadde byttet ut sommerduften av lavendel med julesmaker
Herborg hadde byttet ut sommerduften av lavendel med julesmaker

En gammel kjenning dukker opp og gir meg en klem, vekker gamle minner til live. Jeg putter dem ned i vesken. Vil tenke på dem når jeg kommer hjem og er alene. Trond beveger seg på kjøkkenet. Jeg ser ham gjennom den lille luken i veggen. Dette kan han. Tidligere kokk i Nordsjøen. Rolig som nissefar rører han i grøten. Herborg har byttet lavendelduften fra i sommer med duften av jul. Ingen serverer pinnekjøtt, men jeg kjenner smaken på tungen. Innimellom kommer Tove og Mia inn fra snøkulden utenfor. Varmer vinterkalde klær litt, før de igjen går ut og selger små hjemmelagede julegaver. At det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Julesang og peiskos
Julesang og peiskos

Jeg vil være en del av denne vakre kafeen på Kaien i Førde, så jeg legger igjen en bok som gjestene kan låne eller bare lese litt i. Tittelen passer så godt. Roen senker seg og jeg pakker sammen. På veien til bilen lengter jeg allerede tilbake. Takk Herborg og Trond for at dere har skapt denne oasen av idyll. Deilig er jorden.

5 kommentarer om “Julekort fra himmelen…

  1. Liv Stava

    Så flott skildret, var så glad for hilsenen i boken, den passet så godt, mottakeren er frankofil.

  2. Fant to eksemplarer av «Stryk meg over håret» i én av to ARK-bokhandlere jeg jobber i, i Oslo sentrum, her om dagen. Tok meg den friheten å fronte den litt ekstra 😉 God jul!

Kommentarer er stengt.