Hva er galt med duvende bryster?

Er det å være tynn, det samme som å være lykkelig?

Vrangforestillinger om egen kropp, er nok et fenomen som langt flere kvinner enn vi tror, sliter med. Dagens fokus på trening, mat og helse er en farlig lek for noen. I romanen min «Stryk meg over håret», møter du en kvinne som sliter med en spiseforstyrrelse. Jeg har prøvd å gi deg et bilde av et menneske bak en slik sykdom.
– Huff, jeg har lagt på meg tre kilo i sommer, var det en sylslank kvinne som fortalte meg en dag. Jeg kan tippe høyden hennes til rundt 1.70 og vekten til rundt 55 kg.
Selv, hadde jeg aller helst lyst til å gjemme meg under bordet som vi satt ved. Hun fortalte meg hvor vanskelig det var for henne å leve med disse tre ekstra kiloene, men at hun hadde oppdaget en ny vidunderkur som visstnok skulle hjelpe slike som henne. Etter at jeg hadde fått gjemt min egen skam under stolen, sjekket de andre gjestene på kafeen om de sammenlignet henne og meg, og samlet tankene, tenkte jeg: Stakkars kvinne.

Hva er galt med en rumpe som disser litt og duvende bryster?

Hva er en vakker kvinne?
Er en vakker kvinne den slanke modellen, som stolprer seg fremover på catwalken, med  robotblikk, og som ser ut som om hun søker etter en fiende å myrde?
Nei, vil du kanskje svare, men i vårt samfunn er det hun som legger listen.

Hjelpemidler…
Er det dette som er målet, så er det bare å sette i gang. Hjelpemidler er det nok av. Du kan trene hver dag og spise hovedsakelig brokkoli og spinat. Om det blir litt i overkant, finnes det andre metoder.  Bare så synd at de ofte innebærer en kniv… Men en kan bli fettsugd. Da bruker de en slange til å suge ut fettet, og etterpå er det bare en litt større operasjon som skal til for å få hengt løshuden på plass igjen.

Når en blir tynn, så blir heldigvis også andre deler tynne. Tynnere pupper og tynnere fjes. Da kan det hende at du må henge litt løshud på plass under haken og under øynene, og i tillegg fylle litt silikon i puppene. Henger puppene ekstra mye, kan de sikkert bruke en liten kniv, sprette opp huden ved skuldrene og heise det hele på plass. Spør du meg, så må det være en liten pris å betale, for å få lov å være tynn.

Noen bærer badevekten med seg hvor hen de reiser…

Garanti for lykke…
Det er ikke måte på hva en kan gjøre om en vil få en annen kropp enn den en har.
Mitt spørsmål er om vi blir lykkeligere ut fra hvordan kroppen vår ser ut? Er en 25 – årings veltrente kropp en garanti for lykke? Er det en slik kropp jeg  vil at mannen min skal like? Vel, da ligger jeg alvorlig tynt an. Etter fylte 30 år, meldte tyngdekraften sin ankomst, og siden har det meste pekt nedover, som det heter.

Hva er lykke? La oss heller begynne der. Vil du svare: En slank og operert kropp, eller en god helse. Hva med en mann som elsker når du smiler til han, selv om du har cellulitter på lårene og strekkmerker på magen?
Er virkelig menns våte drøm, en helsefrik av en kone, som spiser salat og trener hver dag, og som ikke kan være med opp i hengekøyen, før hun har sminket seg og tatt på seg sexy undertøy?

Er en vakker kvinne nødvendigvis tynn?

Hva hindrer oss fra å være lykkelige, og hvem har sagt at livet skal være perfekt? Gud? Buddha? Er det kanskje heller slik at de slagene vi møter er en del av livet.

Jeg er ikke dum! Jeg forstår at de fleste slagene en får i livet er bagatellmessige i forhold til et par kilo for mye.

Hvem vil vel gå rundt med en rumpe som disser og bryster som duver? Hvilken mann vil vel ha en kvinne som har  myke lår, uten de karakteristiske spisse knæren og hoftene som virkelig kjennes i magen, under hyrdestunden?

Nei, vi kaster oss ut i leken. Den nye vellykketleken. Trening, lavkarbokurer, suppekurer, flyvertinnekurer, proteinkurer, Grethe Roedekuren (Hun har jo holdt på så lenge, så det kan vel ikke være farlig), livstilskurer, spis deg slank-kurer osv.

Er vi friske og fornuftige, uten for mange traumatiske minner i bagasjen, så kan det går bra. En kan til og med bli slank, veltrent og så lykkelig som det går an å bli. Men, det er som å røyke hasj første gangen. Du vet ikke om du liker det. Du vet ikke om du blir hektet. Du vet det kan føre til lek med farligere stoffer. Det begynner som et eksperiment. Tør du ta sjansen?

For noen blir leken til slutt dødelig alvor…

Vil ikke leke lenger…

Det finnes mange kvinner (menn, gutter og jenter ) som ikke synes at denne leken er morsom lenger. De som får alvorlig angst om de spiser noe i det hele tatt. De som sitter foran bossbøtten og tygger maten og spytter den ut før de har svelget den. De som aldri spiser når du ser dem, men fråtser når ingen er til stede. Etterpå tar de skammen med seg inn på toalettet og legger hodet over doskålen. Tør du ta sjansen?

 

 

Kvinnen som fortalte meg at hun hadde lagt på seg tre kilo i sommerferien, og som til en forandring faktisk så frisk ut, nytter det ikke å fortelle at: Jeg synes du er fin som du er jeg. Det bare trigger mer slanking, mer oppkast, mer trening og flere nederlag. Hun trenger ikke nødveldigvis være veldig syk…  ennå… Har nok sikkert ikke kastet opp ennå… men jeg vedder på at hun har begynt å telle kalorier for lenge siden, veier seg ofte, og sjekker kroppen sin i speilet hver gang hun passerer et. At det indre speilbildet lyver mot henne hver dag, er jeg helt sikker på.

Hennes indre speilbildet lyver for henne hver dag…

Hun har behov for å være god nok. Hun har behov for kontroll.
Møt disse kvinnene som mennesker med følelser, og se forbi kroppen deres. Kanskje går de rundt med en, i dine øyne, perfekt kropp. Kanskje er de overvektige. Ikke kommenter kroppen. Si gjerne at de er pene, men ikke kommenter kroppen spesifikt.  I adferdsmodifikasjonen i pedagogikken og psykologien opererer en med å overse dårlig adferd, og belønne god. Dette for å forsterke det som er bra. Skryter du av en anorektiker eller en med bulimi, og sier at de er slanke, tror de at du trøster dem. Sier du at de er alt for tynne, kan du se lyset tennes i øynene deres. De har fått belønning for dårlig adferd, og fortsetter som før.

Spør henne heller om hvordan hun har det. Fortell henne at du liker henne som person. Ikke fortell henne at hun er flink på jobben, for det dreier seg også om kontroll. Se henne, fortell henne at hun er kjekk å være sammen med.
Ikke lyv. Liker du henne ikke, så skygg unna. Hun merker din antipati. Har sett den for lenge siden. Du trenger ikke late som om. Kroppsspråk kan hun lese i blinde.
Hun vil ikke tro deg om du sier at hun er verdifull, men hun begynner å tvile. Tilby gjerne din hjelp, og hun vil garantert bli fornærmet. Du må huske at hennes sykdom er hennes mest verdifulle eiendom.

Hennes sykdom er hennes vern mot alle vanskelige tanker og følelser…

Den er hennes skjold mot alt som er vanskelig, og som hun ikke orker å ta inn over seg, fordi det gjør for vondt. For henne er en slank kropp det samme som å være lykkelig. Det som friske mennesker forbinder med lykke, er uvesentlig for henne, fordi lykke ikke kan merkes, når en ikke tør å kjenne på vonde opplevelser og følelser. Kontrastene mangler. Hun har en følelse. Redsel for å miste krontrollen. Alt annet er uvesentlig.
Likevel trenger hun å føle at du bryr deg, og kanskje hun litt etter litt tør å stole på akkurat deg. Kanskje hun begynner å fortelle om hvordan hun egentlig har det.
Hva?
Hvordan du kan se at hun er syk?
Vel, du kan sjelden se det. Hun gjør hva hun kan for å skjule det for nettopp deg. Hun er nemlig livredd for å bli frisk.

En kommentar om “Hva er galt med duvende bryster?

Kommentarer er stengt.