Rotfylling i Sandeid…

HØYBALLETAGGING

– Kommer du for å rotfylle? spurte «onkel Toralf» meg i går da jeg og Geir tok lørdagsturen til «Sandeiddagen». Han er ikke min onkel, men min venninnes. Jeg har alltid tenkt at han er litt min også.
Først forstod jeg ikke hva han mente, kort og godt fordi jeg aldri har rotfylt på skikkelig, og lurte et øyeblikk på om tennene mine hadde forverret seg mye siden sist jeg traff han. Da jeg hadde fått summet meg, og forstod hva han mente, så syntes jeg at det var en god metafor, selv om jeg nok tror at rotfylling hos tannlegen kan være litt vondere, enn et besøk hjembygda. Rotfylling har jeg hørt er ganske vondt, men når en er ferdig og alt er ordnet, så er det litt godt likevel.

Marengs, krem og friske bær..nam..

Slik var det for meg å besøke Sandeiddagen i går. Litt godt-vondt liksom.
Pappa er der ikke lenger. Det gjorde litt vondt, men da Elise fortalte at Sandeidsongen ble sunget ved skolestart hvert år, ble jeg rørt. Det gjorde godt.

Maria Toresen er selve talentet…

 

Å rusle rundt på plassen utenfor Samfunnshuset vekker mange minner. Jeg møter mennesker som har betydd noe i livet mitt. Både på godt og vondt. Alle de som stilte opp på korps, sanitetsforrening, ten-sing, håndballtreninger, volleyballtreninger, fotballtreninger, friidrett og 4H. Jeg tror jeg var innom dem alle. De ga oss unge mot til å leve ut drømmer. Jeg skimtet også ansikter til mennesker som ubetenksomt tråkket i salaten, og gjorde livet mitt litt vanskeligere da jeg var ung. Gutten som slo opp, kjerringa som sladret, men de er ikke mange, og de er tilgitt.

SAUEBINGO

Konkurransene som en ikke finner andre steder enn på bygda. «Sauebingo», «Høyballtagging», eller «Hesteskokasting».

Nå er jeg voksen. Ja, på full fart mot de femti, men noen ansikter har festet seg i barndomsminnene mine. Erik Grønnestad i korpset, eller på skolen som verdens strengeste men snilleste lærer. Liz Tokheim, som egentlig er fra Danmark, men som er Sandeidbu på sin hals, og som sammen med sin mann «Tannlegen» ga oss fluorskylling og formaninger om sunt kosthold. Hun var også i korpsstyret, sanitetsforreningen og sikkert også i 4H. Liz var over alt hvor det fantes barn i aktivitet. Hun var der i går også. Alle mødrene og fedrene til mine barndomsvenner. Det var godt å se dere.

Mange talentfulle bilkjørere i Sandeid. I simulator var jeg i mitt ess, men nå vil jeg at Geir Harald inviterer meg på skikkelig biltur på bane.

Jeg møtte på tidligere elever, som ruvet høyt over hodet på meg, og som nå er voksne mammaer og pappaer, eller karrierekvinner og karrieremenn. Jeg syntes det er så godt å se at det har gått bra med dem alle sammen, tross at jeg var læreren deres.
Det aller kjekkeste, likevel, når jeg er hjemme i Sandeid en slik dag, er alle som stiller på scenen med musikken sin. Da blir jeg igjen tretten år, fjorten år, femten år, seksten år….. inni meg. Jeg vet hvordan disse unge jentene føler det. Vet hvor nervøse de er på forhånd, hvordan de kremter og unnskylder seg med at halsen ikke er helt frisk. Etter at Reinhard Toresen har fikset skikkelig sanganlegg og kjørt lyd, går det som oftest bra. Sandeidfolket bærer over med en stemme som skjelver litt, eller en tone som skjærer ut. Disse talentene er nyfødte og under utvikling. Bygdefolket gir dem mot til å leve ut drømmen. De får applaus og de får selvtillit.

I Sandeid har en lov å tro at en har talent…

Maria Toresen var også en del av disse unge jentene og guttene som opptrådte på ulike arrangementer i skolens regi, på bygdefest eller på kaien på kystkulturdagene. I går var hun trekkplasteret. Om noen år er det kanskje en av de andre. Maria lever ikke ut drømmen sin. Hun er drømmen. Maria er musikk ut i hver nerve i kroppen. Jeg hørte det da hun sang i går. Jeg hørte det da hun sang som fjerdeklassing og i Idol.
Musikken hennes kommer fra hjertet og tekstene er nydelige. Hun har en stemme som uten problemer kan matche både Susanne Sundfør og Marit Larsen, og hun spiller i symbiose med pianoet.
Maria må få større scener enn trailertilhengeren, til Hustvedt og Skeie, eller hvem som eier den. Henne må dere bli kjent med, Bjarne Dankel, Helge Bro Matland, eller hvem det er som styrer ståket i Haugesund. Ikke slik å forstå. Flott at hun stiller opp i hjembygda, men Maria har ikke bare talent. Hun er selve talentet, og jeg vil høre mer av henne. Merk dere navnet hennes. Hun har alt.

» Enno så veit eg at Hovda vil standa, traust i vår bygd like fager å sjå»

Jeg, derimot, ble ikke en stor sangstjerne. Veldig få blir det, men la det nå ikke forhindre oss fra å synge, fra å opptre, fra å leve ut drømmer, fra å skrive en bok, eller løpe et maraton. Vi blir kanskje ikke best, men vi lever mens vi deltar.
Det finnes alltid noen som synes at du ikke burde gjøre det. Leve ut drømmer, altså.
– Er det så nødvendig å stikke hodet sitt frem hele tiden da? har jeg hørt mange ganger.
– Ja, en må nødvendigvis det om drømmene innebærer at hodet stikker frem, pleier jeg å svare. Er den store drømmen å være frimerkesamler, så trenger en kanskje ikke stikke hodet frem for andre enn frimerkesamlere. Ingen spør en maratonløper om det virkelig er nødvendig å løpe. Ingen spør en volleyball, eller fotballspiller om en nødvendigvis trenger å spille kamper.
Sangere, forfattere, kunstnere og skuespillere trenger et publikum for å vise sitt talent, og da spør en vel ikke, om det er nødvendig å stikke hodet frem?

Jeg er stolt over å ha fått vært læreren til denne talentfulle bilentusiasten…

Det dreier seg om formidling. Det dreier seg om å dele av sitt talent. Det finnes mennesker som ikke kan synge, men som elsker å høre på musikk. Det finnes mennesker som ikke skriver bøker, men som elsker å lese dem. Det finnes mennesker som ikke spiller fotball, men som er villig til å bruke hele månedslønnen sin på å følge FKH.

For meg er det dette Sandeiddagen er. Det å møte kjente og gamle klassevenninner. Gi blaffen i kaloriene og fråtse i verdens beste kaker. Glede seg over at små og store får leve ut drømmene sine, enten det er bilcross/rallycrossentusiastene, sangerne, kakebakerne, arrangørene, talerne eller «Sauebingoen» som lokker.

Kanskje det er bygdefolket i Sandeid som var der, hver gang jeg stod på scenen med gitaren min, som ga meg mot til å gjøre det jeg nå skal gjøre? Det samme publikum som var der i går. Noen nye har kommet til. Noen er der ikke lenger. Det er vemodig og litt vondt, men det er livets gang.
» Byar vil slokna og slottsteinar falla, slekter skal koma og slekter skal gå. Enno så veit eg at Hovda vil standa, traust i vår bygd like fager å sjå».

Påfyll med mot til å gjøre det jeg er i ferd med å gjøre…

Aksel Sandemose skrev «Janteloven», som bygdefolk ofte blir beskyldt for å leve etter. Tro meg, i mange bygder lever den i beste velgående, men ikke i Sandeid. Kanskje en og to fremdeles prøver å blåse liv i den, når noen lykkes med noe, men de aller fleste jeg kjenner gleder seg over at noen tør å leve ut drømmer. Det begynner med en tevlingsdag, en bygdedag hvor noen får lov å prøve seg. Jentene på scenen i går var talenter alle sammen. Geir Harald,og de andre guttene i rallycrossavdelingen er også talenter. De høstet anerkjennelse fra folket. Alle kakebakerne og utstillerne er talent på sine områder. Jeg stiller aldri med kaker. Det er ingen drøm jeg trenger å leve. Jeg kan ikke lage kaker, selv om jeg også fikk premie for kakepynting på Tevlingsdagen en gang.
«En blir ikke profet i egen hjembygd» er det noe som heter. Kanskje ikke det? Jeg føler at det ikke er slik i Sandeid. Der får talenter gro. Der får teateret leve. En får lov å stikke hodet frem. Jo flere, jo bedre…
Mange kom bort til meg og sa at de gledet seg til å lese romanen min. De ga meg påfyll med mot til å gjøre noe jeg aldri har gjort før. Slik de gjorde da jeg var tretten og fremførte Sandeidsongen for første gang. Ja, onkel Toralf. Jeg fikk en aldeles vidunderlig rotfylling i går.

2 kommentarer om “Rotfylling i Sandeid…

  1. Heisann! Fant bloggen din via delt lenke på FB. Du skriver nydelig om Sandeid bygda, vart heit rørt eg! Visste ikkje om boka du skriv på før nå, men den skal eg jammen meg lese når den kjem ut. Masse lykke til med lanseringa ☺ Klem Kjersti

Kommentarer er stengt.