I dag fant jeg sommeren i Førde

Fra uterestauranten

Restauranten  bader i selve sommereventyret. Et par større båter ligger ved bryggen. Selv har de tatt sommerferie, men har fått selskap av en seilbåt og en snekke, som ligger og dupper i vannskorpen, i stille samtale om det vakre sommerværet som har besøkt Førde denne dagen.
Uterestauranten har fått selve hedersplassen. Den ligger og døser ytterst på kaikanten, mens den nyter den fremmede, franske duften av Lavendel som noen har plassert i det ene hjørnet.
«Uvant, her til lands, men hjertelig velkommen,» smiler den dovent.

To, tilårskomne, hagestoler har sneket seg inn blant alle de delikate teakmøblene. De har mistet sin ungdoms klare blåfarge, men er fortsatt full av sjarme. To unge og lekre puter har lagt merke til  sjarmen, og  forsiktig krøpet opp i hver sin stol og lagt seg til ro. Den avflassede malingen er som furer i et aldrende ansikt. Den oser av trygghet og visdom.
Vi setter oss i stolene, ser ut over fjorden og hører dem hviskende fortelle til hjertene våre. Om Vestlandet, om fjordene, om været og om folket. De forteller havets historie. Havet som vi ikke ser, men som vi kan kjenne pulsen av i den milde brisen.

Herborg Lothe Stava har skapt en perle

Noen båtturrister har satt seg for å nyte en kopp kaffe og den deilige, hjemmelagede Oriokaken.  Smaken vises i øynene deres hver gang de putter en bit i munnen.
Inne på kjøkkendisken ligger dagens kortrodde mat og venter på å havne på alà carte menyen senere på kvelden. Jeg ser for meg hvordan den nytrukne fisken vil gjøre seg mot en rød kveldshimmel, og skulle ønske at jeg var der da.
Jeg får ha det til gode. I stedet velger vi oss en «sommerfjøl» og husets «Bacalao«. Alt spises langsomt. Akkurat som sommeren, vil vi at maten skal vare lenge.

Toalettet er ikke Vestlandet, men det er vidunderlig.  Når jeg åpner døren, kikker jeg meg over skulderen, og lurer på om Lavendelplantene har fulgt etter meg. Et øyeblikk får jeg  lyst til å ta en av de myke hånddukene under hodet, og legge meg ned på gulvet og sovne.

Her trengs ingen Helstrøm som rydder opp.
Alt er på stell. Slik en restaurant skal være.
Denne restauranten åpner armene og tar i mot gjestene, og gjør hva den kan for at akkurat du skal føle at du har det bra.  Du kan sitte i de gamle hagestolene, eller du kan velge en myk sofa, en saueskinnsfell, eller bare benke deg rundt et stort bord, med gode venner. Her har de tenkt på alle. Deg også…
Før vi takker for oss, overhører jeg noen turister som sier:
» Jammen var det flaks at vi la merke til skiltet ved hovedveien. Vi som trodde vi bare ville finne en veikro, og så fant vi denne vakre perlen».
Jeg kan ikke være mer enig. Det er en perle.

Jeg står og nøler litt før vi går.
Kjenner at jeg vil rulle opp buksen til knærne, la bena dingle over kaikanten og dyppe tærne i sjøen, mens jeg trekker inn den deiligste duften av dem alle.
Den som overgår selveste Lavendelen. Duften av tang og tare, grønndusk og krabbe, ja selve barndommen i den norske sommeren.

Du finner den i Førde.

6 kommentarer om “I dag fant jeg sommeren i Førde

  1. Herborg Lothe Stava

    Herlig blogginnlegg Agnes, tusen takk og så bra at du likte deg så godt at du fikk inspirasjon til å skrive blogg í dag om Kaien i Førde. Det var så flott skrevet og jeg ble så veldig glad av å lese det. Dere er hjertelig velkommen igjen når som helst, håper jeg er der neste gang også….

  2. Liv Stava

    Et innlegg skrevet med innlevelse og gode sammenligninger. Flott levert, hilsen bestemor Stava

  3. Anne Marie Lothe

    Jeg har lest alle fem innleggene dine. Du er tydeligvis en dame som har ordet i din makt. Jeg koste meg da jeg leste innleggene dine. Spesielt det du skrev om Kaien. Virkelig flott. Hilsen Herborg sin mammei

  4. Tilbaketråkk: Julekort fra himmelen… | agnesmatre

  5. Tilbaketråkk: Feirer 25 000 besøkende med premier og nytt design | agnesmatre

Kommentarer er stengt.