Å tette hull og mangler…

Langtur til Tysvær

I dag har jeg vært på langtur med sykkelen min. 4.mil innover Haugalandet  og vakre Tysvær. Det fantastsike med slike turer, er at en oppdager små detaljer som en ellers ikke ser. For eksempel så ante ikke jeg at sykkel- og gangstien fra Skre til Førresfjorden trenger ny asfalt.
Det ristet sånn i nedoverbakken at jeg, om det hadde vært riktig tidspunkt i måneden, lett kunne lagt noen egg i veibanen.
Visste du forresten at det på strekningen Frakkagjerdet – Aksdal er et hull midt i gangstien? Nå vet du det, for jeg har sett det i dag. Akkurat fordi jeg har syklet strekningen. Sa jeg forresten at det var FIRE mil jeg syklet?
Tenk om Tysvær kommune hadde hatt slik konsulent som jeg har. En som var ute med ett mål for øye: Finne ut hvor det var feil og mangler, slik at leseren /sykkelisten fikk en best mulig opplevelse?
Jeg må rette feilene konsulenten har funnet i romanen min, og vedlikeholdsavdelingen i Tysvær kunne tatt med seg en bøtte asfalt under armen og reparert der konsulenten hadde funnet feil.
Om romanen min var full av feil og mangler, ville det nok ført til at færre gadd å lese boken, og iallefall ville de ikke fått en god leseopplevelse.
Jeg er sikker på, uten at jeg har studert forskning på området, at om gangstiene hadde vært bra og uten feil og mangler, ville det ført til at flere ville ha syklet.
Når en leser, så henger en seg kanskje opp i feilene, og en får ikke med seg det forfatteren vil fortelle. Når jeg sykler, så ville jeg gjerne skuet over Aksdalsvannet, sett holmer og skjær i Førresfjorden, en og annen båt tøffe forbi, og ikke minst smilt fint til han andre sykelisten som jeg traff. Han kan godt ha vært kjempestilig og bent frem sexy. Tenk på det? Hvilken opplevelse kunne jeg fått på sykkelturen? I stedet så jeg bare skyggen av han jeg passerte, for begge var opptatt med å kikke ned for ikke å kjøre seg fast i et hull.

Min IronWoman. Kanskje mamma også kan bli sprek?

Nå er jeg gift og har det bra, men tenk om jeg ikke var det? Hva kunne jeg ikke gått glipp av? Vi kunne hilst, slått av en prat og kanskje truffet hverandre igjen, for felles sykling en annen gang. Om noen må lese en bok full i feil, så gidder de kanskje ikke å lese bøker senere, iallefall ikke av den forfatteren. Det vil ikke ramme andre enn forfattern,e og gjerne en og annen med lese/skrivevansker som ikke får den lesetreningen en behøver. Akkurat på samme måte som en som ikke tør å sykle, ikke vil få den treningen han har behov for.

Med tanke på samfunnsøkonomisk gevinst, og ikke minst miljøhensyn, så ville det vært fint om den bøtta med asfalt ble båret ut. Jeg krever ikke mye, men har lov å drømme om at en dag, så vil jeg kjenne lukten av nylagt asfalt når jeg triller innover Tysvær. Da skal jeg løfte hodet og ta inn all den vakre naturen som de har å by på. Jeg treffer nok aldri HAN igjen på sykkelstien, men det gjør ingenting… Jeg er godt gift.

Ellers er det med sykling som med skriving. Når en er ferdig med jobben, har en vondt i både rygg og i skuldre. En har bare lyst til å sove, for hodet

Drikkepause ved Toskatjønn

er helt tomt. Baken verker etter å ha sittet for lenge i ro. Da kan det være lurt å bevege litt på kroppen for å møre opp. Hva med en joggetur? Da kan kanskje jeg  bli like flink som min datter, Christine Lampe, som fullførte IronMan 70,3, med glans. En tanke slår meg:
– De har nok bedre sykkel-og gangstier i Oslo, der hun bor. Vel, jeg får vente litt til jeg da. PUH!