Maria Magdalena, Guro og Jeg…

Solsikkedrøm i Provence

Regnet trommer ikke mot taket i sommerhuset mitt. Det dundrer mot taket. Ikke varmt og lunt sommerregn som snart vil gi seg. I dag er det den høstlige og klissete varianten. Blomster må tas inn under tak for ikke å drukne. Det er aldri så galt… Jeg har fått gjort unna litt rydding i dag. Kontoret ble flyttet opp, og soverommet ble flyttet ned. Sist jeg gjorde noe lignende flyttet jeg soverommet opp, og kontoret ned. Nå blir det en stund til neste gang. I kveld skal jeg til en venninne og smake på vin og deilig mat. De har sommerhus. Skikkelig sommerhus i hagen. Isolert, og med delikate møbler. Mitt er ikke det… ennå. Det kommer. Foreløpig har jeg fått inn to gode lenestoler, som noen ville kaste, en lavendelplante og noen spanske Margeritter.
 

 

 

Nå vil jeg bare drømme. Jeg vil drømme om bakker gule av Solsikker, lilla av Lavendel, røde av Valmuer. En hvit sommerkjole henger til tørk i stuen. Den gleder seg til å bli brukt. Gleder seg til å komme hjem til Provence. Der hvor jeg kjøpte den. Som den gamle teddybjørnen i Alf Prøysens vise, blir den pakket bort et sted, men når jeg reiser til Frankrike, får den alltid være med.
Jeg drømmer om late dager i solen, hvor det ikke finnes noe kontor som skal flyttes opp, eller soverom som skal flyttes ned. Bare ren avslapning. Middelhavet er det beste jeg vet. Det skjer noe med meg når jeg er der. Jeg blir filosofisk og dyp, romantisk og vågal. Eller som Guro tenkte da hun stod i St.Raphael og kikket utover:

 

 

 
– Det var som å hvile i selve sentrum av verdenshistorien. Dette havet som bandt sammen flere verdensdeler, og som rommet så mange gleder og tragedier. Det å ligge og hvile under de samme stjernene som fødte Jesus-barnet, Muhammed, Sokrates, Aristoteles og så mange andre hellige menn og store tenkere, fasinerte henne. For ikke å glemme Maria Magdalena. Kvinnen som, etter Guros syn, fikk alt for liten plass i kirkens bok. Alle disse som mente å kjenne til livets mysterium. Alle hadde de vært her. Under den samme himmelen, ved det samme havet.-

Nå er jeg der snart også…