Endelig ro til å lese…

BildeSommeren er min boktid. Da koser jeg meg med bøker, som en katt som lepjer fløte. Ikke nødvendigvis snakkisene. De kan jeg lese på vinterstid, når jeg ikke har tid til å besøke bokhandlerne. I dag fikk jeg et boktips. En fin liten sak som jeg aldri hadde funnet i noen bokhandel av meg selv. Den er tre år gammel, og hadde havnet i salgshylla på Ark Sund i Haugesund. Den skulle iallefall være der, men vi fant den ikke. I stedet oppdaget jeg et skattkammer på min lokale bokhandel. Oppe i annen etg står alle bøkene som var snakkiser en gang, men som ingen snakker om lenger. De er mange, de er gode og ikke minst billige.
Jeg måtte altså på biblioteket for å finne den jeg skulle lese. «Ned til hundene» heter den og er skrevet av en dansk forfatter som heter: Helle Helle. Nei, jeg har ikke skrevet feil. Hun heter Helle Helle, og er gitt ut på Oktober forlag. Omslaget er skikkelig tregt, og jeg hadde aldri i verden funnet på å låne den helt av meg selv. Jeg tror vi jenter er opptatt av at det vi skal holde i skal være vakkert. Enten det er en blomsterbukett, mannen i vårt liv eller boken vi skal lese. Hva som er vakkert er individuelt. Det er ikke sikkert du synes min mann er vakker, og det er heller ikke sikkert jeg synes at din mann er vakker. Vi liker ulike blomster. Jeg elsker tagetes, mens andre synes de er fæle. Slik er det med bøker. Jeg må like omslagene. Derfor stod jeg lenge med boken i hånden, før jeg våget å låne den. Jeg satt lenge med den i fanget før jeg våget å åpne den. Jeg har nemlig et problem. Om jeg først begynner å lese en bok, så skal den leses ferdig, selv om den ikke gir meg noe før i siste kapittel.

Likevel. Da jeg hadde kommet hjem etter å ha følt på sommerstemningen i vakre Haugesund, og spist en lunsj på kaien med min mann, (Han liker forresten å kalle seg agenten min om dagen. Jeg lar han få lov, for han gir meg mot i bøtter og spann) satte jeg meg i en stol under morelltreet i hagen, som til min store fortvilelse aldri bærer frukt. Der åpnet jeg denne lille, rare boken som jeg var blitt tipset om. Siden har jeg sittet der i stolen. De siste dagene har jeg rotet rundt i hagen og i huset på leting etter feriefølelsen.

Sammen med denne boken kom sommeren og tullet seg rundt meg som en mor som pakker inn en baby. Jeg hørte bladene i morelletreet synge meg inn i hvilemodus, mens jeg nippet til en god kopp kaffe. I vaskemaskinen er det noen nyvaskede håndklær,
Jeg lot dem bare ligge. Blir de sure, vasker jeg dem bare en gang til.

Det er sommer det!

Samtidig så tenker jeg på hvor heldig jeg er som bor på Vestlandet. Jegi er ikke utskjemt med slike dager. Når de kommer, står jeg med åpne armer og tar imot som om det var en datter eller en sønn som kom på etterlengtet besøk til en gammel mor. Vet at besøket ikke varer lenge, men nyter hvert sekund til fulle. Håper alle mine blogglesere finner sommerroen slik jeg har gjort i dag. Her hos oss har vi bestemt oss for å telle soldagene i stedet for regndagene denne sommeren. På regnfulle dager, fungerer bøkene like godt, i en sofakrok med en kopp kaffe eller et godt glass rødvin.