Endelig ferie

Det kan ikke bli mer idyllisk enn dette. Jeg gleder meg til å vende tilbake til Callian i sommer.

Nå begynner freden og senke seg her. Ungene sover lenge og jeg kjenner at jeg begynner å bevege meg litt senere. Jeg legger sammen klær litt senere (eller i dag gikk det så sent, at jeg regner med at Geir gjør det snart). Det går fint an å jobbe så sent at det ikke blir gjort noe. Dette er en slik dag. I dag har jeg bare ligget på sofaen og lest en bok. Den heter «Fuglene under himmelen», og er en hjerteskjærende historie om et afrikansk barn på flukt. Boka er skrevet av Nils Harald Sødal. (Anbefales).

Det var akkurat en slik litt regntung dag som vi har på Vestlandet i dag at jeg begynte skrivingen. Min kjære svoger hadde lånt oss huset sitt. Det ligger vakkert til inne i Øystese i Hardanger, med utsikt over den flotte fjorden og Folgefonnas hvite fjellteppe. Kontrastene er enorme i Hardager, og du føler deg på en måte litt i ett med selve urkrafta der mellom de høye fjeller.

Jeg visste selvfølgelig på dette tidspunktet hva romanen min skulle handle om, men jeg måtte skrive meg litt kjent med Guro, som skulle være hovedpersonen min. Nå, to år senere, har jeg og hun blitt godt kjente. Jeg vet hva hun tenker, akkurat hvordan hun ser ut, hvilken mat hun liker, hva hun ikke liker. Det er som om jeg gradvis har malt ferdig et portrett av henne mens jeg har jobbet med manus.
Det finnes nok kanskje et og annet våkent øye der ute som har oppdaget at jeg har skiftet bloggsamfunn. Selvfølgelig ikke noe jeg kom på av meg selv. Igjen var det min datter som mente at det ble for useriøst for en forfatter å blogge på blogg.no (Rosabloggernes favoritt visstnok)
Jeg vil jo ikke være «rosaforfatter», og måtte derfor gjøre noen undersøkelser. Tipset jeg fikk av min venninne og kollega, som er dreven i bloggfaget, var å bruke Worldpress.com. Dermed er jeg her.
Også i år går ferieturen til Provence, men først skal vi være hjemme noen uker. Denne gangen skal vi fly til Pisa og derfra kjøre inn i Frankrike hvor vi skal være i byen St.Raphael. Det gleder jeg meg til. Vi har aldri overnattet der. Bare vært på besøk. I tillegg må vi selvfølgelig besøke Cafe Au Rendez Vous i Callian. Denne gangen skal vi spise middag der og bli enda mer kjent med stedet. Jeg har lest at Christian Dior er født i byen og skal ligge begravet på kirkegården der. Dette må jeg jo finne ut om stemmer. Da blir det Diorparfyme den dagen.
Jeg har også lyst å utforske slottet i byen litt. Image

3 kommentarer om “Endelig ferie

Kommentarer er stengt.