Den aller siste setningen er skrevet inn i min første kriminalroman: Skinnet bedrar. Bare en bitteliten detalj, sa min redaktør i Gyldendal Norsk Forlag i går. Jeg sa meg enig som så mange ganger før og så satte jeg punktum. Det tok et år. Den grønne skrivestolen i leiligheten vår i Spania er tom. Nå venter den på at oppfølgeren skal skrives ferdig i sommer.
Skinnet bedrar er på vei til trykkeriet og jeg er her. Kan ikke gjøre mer. Må bare krysse fingrene og håpe at noen der ute tar vel imot den. Slik jeg håpet da jeg sendte barna avgårde til første skoledag. Ingen visste bedre enn meg, som var lærer, hvor tøft og hardt det kan være i skolegården. Hvor mange uvenner en kan få, berettiget eller uberettiget kritikk en må forholde seg til. Hvor store krav det settes til å lykkes med alt. Ville det gå bra?

Slik er det nå også. Ingen vet bedre enn meg hvor tøft det er der ute på bokmarkedet. Konkurransen om å få oppmerksomhet, kjempe om fast plass på laget og i hyllene hos bokhandlerne. Håpe at romanen blir godt mottatt av leserne. Det er dere jeg skriver for. Jeg håper at romanen min blir lagt merke til, at den blir tatt på alvor og at den både vil underholde og opplyse. Romanen er sårbar i den verdenen vi lever i nå. Den er kjemisk fri for emojis og smilies. Du må lese mellom linjene og tolke teksten slik den står.

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er varm sommer ved den blikkstille Hardangerfjorden, Folgefonna lyser hvit i det fjerne, morellene er i ferd med å modnes. En tidlig søndag formiddag blir seksårige Anders observert gående i pysjbukse langs hovedveien. Det er det siste noen ser av ham. Likevel meldes ikke Anders savnet før dagen etter, og da er det storesøsteren, 12-årige Ina, som ringer lensmannskontoret. Den forsvunne lille gutten setter hele Hardanger-bygda Øystese på hodet, og lensmann Bengt Alvsaker må utsette sin egen ferie … den ferieuka han skulle bruke på å møte sin egen sønn for første gang. I den gigantiske leteaksjonen og etterforskningen som følger, avdekkes bygdas skyggesider og hemmeligheter. Hemmeligheter som altfor mange har grunn til å holde skjult.
(Gyldendal Norsk Forlag – 2017)

Jeg er der ikke når du leser, kan ikke ta det jeg har skrevet i forsvar når du sier at du ikke liker den, ikke forstår budskapet, ikke ser bildene, de små hintene, ikke synes historien fenger eller er spennende nok. Jeg er ikke der når du grøsser, undres, smiler, nikker gjenkjennende eller ikke får sove fordi du har fått et akutt anfall av mørkeredsel.

Litteratur kan gjøre vondt og godt på samme tid. Litteratur skal røske litt, men den skal også underholde. Det kommer stadig tilbakemeldinger fra leserne om hva de synes om det jeg skriver. Det gjør godt å høre at bøkene mine røsker litt, men også at de er spennende.

Sagt om Kledd naken av et utvalg bloggere:

– en forbannet ekkel og spennende thriller – (Aertimisias verden)
– Jeg byttet på å gråte og være fly forbannet – (My criminal mind)
– Hun makter å gi boka en nerve som blir nærmest som en thriller etter hvert. (Bjørnebok)
– Det hang en uhygge over handlingen hele veien, en slags fornemmelse av noe kom til å skje … (Beathes bokhjerte)

Jeg tar med meg lensmann Bengt Alvsaker, politiførstebetjent Susanne Hauso og noen andre karakterer fra Kledd naken inn i min nye krimserie. Jeg håper at gamle lesere følger med og at nye finner veien inn i mine bøker. Når du har lest Skinnet bedrar håper jeg at du, i tillegg til å lese spennende politikrim, skal sitte igjen med en tanke om noe annet, noe mer enn det. Jeg ønsker at du skal kjenne igjen, men også gå inn i det ukjente. Kanskje se det du ikke har sett, få vite noe du ikke visste, sette på deg andre briller for en stund, som Haugesunderne i Blest synger i: I dine sko. 

Det vonde i det vakre fascinerer meg og gir meg lyst til å skrive. Det er først i krysningspunktet mellom disse to at skrivemotoren starter, fantasien settes igang og jeg går inn i flytsonen.

Historien i Skinnet bedrar blir fortalt gjennom mine øyne, ved bruk av min fantasi, men også inspirert av samtaler med virkelige mennesker. Nina er et slikt menneske. Hun var modig da hun kom til meg og spurte om jeg ville skrive hennes historie. Jeg lot henne fortelle og har latt meg inspirere. Nina er et løvetannbarn.
Jeg har også latt meg inspirere av menneskeskjebner og historier jeg har møtt på som lærer gjennom tjuefem år. Samspillet mellom søsken, foreldre, besteforeldre, lærere, naboer, barnevern, bygdefolket, politi, sosiallærere og andre. I møte med disse bruker vi alle våre egne briller. Vi gjør valg ut fra det vi ser. Noen går konsekvent med vernebriller, nekter å se, vil ikke vite og aller minst ha noe med det å gjøre.

Som oftest er ingenting helt som vi tror. Vi ser bare småflis av menneskene rundt oss. Alle bærer på noe som ikke tåler dagens lys; lovbrudd, skam, hat, rusmisbruk, psykisk sykdom, sjalusi, utilstrekkelighet, utroskap, pinlige sykdommer, narsissisme eller manglende selvtillit. Det mørke i oss deles ikke på Face, Snap eller Insta, men det er dette mørket som fascinerer oss mest, skaper mysteriene og spenningen og som får oss krimelskere til å sluke bok på bok. Vi speiler oss mot ondskapen og innser at vi ikke er så verst når alt kommer til alt.

Jeg gleder meg til å høre hva Skinnet bedrar gjorde med akkurat deg.

Har du lyst å forhåndsbestille romanen og få en personlig hilsen og signatur fra meg, så trykk på lenken HER. Alle bøker blir kjøpt inn av meg gjennom mine lokale bokhandlere, så signerer jeg og sender boken til deg. Jeg tar imot forhåndsbestillinger fram til 1.mai. Etter det er boken å finne i en bokhandel nær deg.

I skrivende stund er jeg allerede snart hundre sider inn i oppfølgeren: ISKALD. Også den fra Hardanger. Neste gang beveger jeg meg innover Hardangerfjorden og til Eidfjord. Jeg vil presentere leserne mine for Isklar, Norseman Extreme, og jeg kan love deg: Det blir iskaldt, farlig og til tider ekstremt.